Da Norge plutselig ble et så uendelig rikt land, var det ikke grenser for hvor mye vei, jernbaner, bruer og tunneler vi skulle bygge. Dette gjelder ikke minst langs den 1100 km lange E39-strekningen fra Kristiansand til Trondheim. Men etter at oljeprisen gikk til bunns er vi ikke lenger så søkkrik. Da er det kanskje grunn til å se en gang til på noen av prosjektene som skal erstatte de ferjestrekningene som skal bli ferjefrie. Regnestykkene går ikke lenger opp.

Mye elendighet

I de siste dagene har VG avslørt at det står uendelig dårlig til med mange av de 16 971  bruene vi har i Norge. 924 bruer har skader som øker trafikkfaren. I tillegg har vi tunneler som er utgått på dato, rasfarlige veier og livsfarlige jernbanestrekninger. En skulle tro at vi kanskje burde ta igjen det enorme vedlikeholdsetterslepet på samferdselssiden før vi starter på fantasiprosjektene til mer enn 340 milliarder kroner. Jeg har i årevis skrevet om elendet i norsk samferdsel. Alle politikere som har sittet i Storting og Regjering har et stort ansvar for det etterslepet i vedlikeholdet vi nå ser.

Ulike prosjekter

Det er ellers betydelig stor forskjell på de ulike ferjeavløsningsprosjektene. Noen er så kompliserte at vi i dag ikke har kunnskap om hvordan vi skal bygge dem. Andre vet vi hvordan skal bygges, men det blir enormt dyrt. Skjønt vi har også prosjekt som Halsaprosjektet på Nordmøre. Dette er et prosjekt som det er realistisk å gjennomføre til en fornuftig pris og med hjelp av en kjent teknologi. Kanskje vi skulle starte med dette prosjektet som kan gi mye læring og kompetanse før vi starter på de mest kompliserte oppgavene.

Gigantonomien lenge leve

Problemet er at noen vil starte med det som synes mest utopisk og kostbart. I vårt eget fylke er det noen som kjemper innbitt for Møreaksen som jeg kanskje vil karakterisere som galskapens akse. Jeg forstår ikke at ledende politikere i de berørte kommuner og i fylket ikke vil utrede alternative løsninger. Ser man hele fylket under ett – og ser man på hva som tjener dem som reiser på hele strekningen, må Romsdalsaksen være å foretrekke. Men det er gigantonomien som synes å være fremherskende hos politikerne om det gjelder helsevesen eller om det gjelder samferdsel.  

Stakkars romsdalinger

Veien går gjennom seks fylker og flere byer. I Molde vil man legge en firefeltsvei gjennom byen. Stakkars folk. At noen smarte politikere ser at dette også kan løse fastlandsprosjektene til noen øykommuner i Romsdal, synes å veie tyngre enn det som tjener majoriteten av dem som bor i fylket. Det at man i tillegg skal legge veien i tunneler dypt under sjøbunnen i det man elsker å si er selve turist-perlene i landet, høres spesielt ut.

Jeg unner Misund og Aukra og andre øysamfunn fastlandsforbindelse, men det må vi løse på en andre måter enn å knytte det opp mot E39-prosjektet.  

Reisetiden på hele strekningen fra Kristiansand til Trondheim er i dag om lag 21 timer. Målet er å halvere reisetiden. Strekningen blir nærmere 50 kilometer kortere.

Vi skal ha drømmer, men…

Det kan godt være at vi en gang i fremtiden får virkeliggjort drømmene om en skikkelig vei langs Vestlandskysten. Men skal vi lykkes må vi følge traser som tjener land og folk bedre enn det som synes å gjelde i dag. Uansett må vi først sørge for at de veiene vi har er sikre. Så får vi ta de store oppgavene etter vært. Men vi kan ikke starte med det som er meningsløst dyrt og lite hensiktsmessig.