Både EU og Tyskland har tapt konkurranseevne ift USA og Kina delvis pga energipolitikken som vist i Figur 1.
Figur 1 – Europeiske energipriser ift USA. Kilde: EU Kommisjonen.
Tyskland viser godt hva som har skjedd. Mens man har bygget ut mye fornybarenergi, se Figur 2, stagnerer kraftproduksjonen. Resultatet av store investeringer i kapasitet uten merkbare endringer i kraftproduksjon avleires i noen av de høyeste elektrisitetsprisene i verden som stiger oppover og oppover selv om man ser vekk fra 2022 og krigen i Ukraina.
Figur 2 – Netto installert elektrisitetskapasitet i Tyskland 2002 – 2022.
Husholdninger og vanlige industrikunder har fått omtrent tredoblet kraftprisene, se Figurene 3 og 4. Storindustrien har fått en fordobling av prisene, se Figur 5. Kraftkrevende industri inngår ikke i datagrunnlaget til figurene, men gigantiske BASF, forlater Europa pga behovet for pålitelig energi til konkurransedyktige kostnader. 16% av tysk industri har planer om å flytte og ytterligere 30% gjør vurderinger om å flytte inkludert de som lager vindturbiner!
Figur 3 – Strømprisutviklingen for husholdninger i Tyskland. Data fra BDEW.
Figur 4 – Strømprisutviklingen for industrien (160 MWh – 20 GWh årsforbruk) i Tyskland.
Figur 5 – Strømprisutviklingen for storindustrien (70-150 GWh) i Tyskland unntatt kraftkrevende industri. Data fra BDEW.
Det figurene ikke viser er den økte volatiliteten og Dunkelflauter som driver priser oppover ytterligere. Det henger sammen med at 1) kontrollerbare kraftkilder må betales for å være klare dersom sol og vind uteblir med det resultatet at enhetskonstaden per kWh stiger, 2) lave priser under kostnadsnivået til fornybarenergien pga overproduksjon medfører subsidier, og 3) volatiliteten fornybarenergien har brakt inn i strømforsyningen, som eksemplifisert i Figur 6, gir en finansiell risiko som har en kostnad.
Den tyske Dunkelflauten i desember 2022 varte i omtrent 16 dager, se Figur 6. Med et bortfall på omtrent 30 GW i timen mellom etterspørsel og alle fornybarenergikildene i Tyskland, blir det totale bortfallet omtrent 12 TWh i disse 16 dagene. Dersom man brukte verdens største kraftsystembatteri på 3000 MWh (Moss Landing Energy Storage Facility i California) for å håndtere denne Dunkelflauten, ville man trenge over 3800 slike anlegg. Dersom man brukte globale Litium-ion batteripriser som konvergerer mot 100 USD/kWh ville kostnadene med å håndtere Dunkelflauten i Figur 6 bli ca 1200 mrd dollar, og med en levetid på 10 år vil det gir en årlig kostnad på ca 120 mrd dollar. Det er omtrent 4 stk Barakah kjernekraftanlegg på 5600 MW og 45 TWh årsproduksjon hvert eneste år! Hydrogen er ikke stort mer lovende.
Figur 6 – Grossistprisene i Tyskland under Dunkelflauten i desember 2022. Data er fra SMARD.de.
Så må vi ikke glemme at hele poenget med denne energipolitikken er å få ned klimagassutslippene, men som vi ser fra Figur 7 er resultatene ikke gode. De siste årene har også utslippene steget fordi man har måttet erstatte gasskraft med kullkraft pga redusert tilgjengelighet av gass og for å sikre energiforsyningen. Faktisk, den tyske Bundesnetzagentur la ned veto om å stenge ned et kullkraftverk i Tyskland pga systemkritikaliteten.
Figur 7 – Drivhusgassutslipp i EU og Tyskland.
Kostnadene har vært enorme. Bare subsidiene og skatter oppå subsidiene i perioden 2002 – 2022 er på 490 mrd euro nominelt, som vist i Figur 8. Grunnen til at de ble så lave i 2022 er sannsynligvis at grossistprisene ble så høye.
Figur 8 – Subsidiene i Tyskland i perioden 2002 – 2022. Data fra BDEW.
Europa og Tyskland har derfor i den store sammenhengen oppnådd lite bortsett fra at kontinentet har brukt enorme midler på å skape veldig lite. Den Tyske riksrevisjonen beskrev i 2021 hele situasjonen som en trussel mot tysk industri og befolkning. De fikk rett.
Nå må norske politikere begynne å lære av denne fadesen slik at vi slipper å gjenta samme feilene i Norge. Det betyr at vi må få på plass en teknologinøytral politikk der totale kostnader og totale fordeler legges til grunn.
