1498: Dominikanerpateren og reformatoren Giròlamo Savonaròla ble brent på bålet i Firenze. Savonaròla hadde grepet makten i bystaten etter Lorenzo de’ Medicis død i 1492 og konvertert den til et teokratisk diktatur. Høydepunktet for hans reformiver var det såkalte «forfengelighetens bål» i 1497, der kunstverker, luksusartikler, pyntesaker, vitenskapelige verker og andre ugudelige ting ble brent på torget Piazza della Signoria. Savonaròlas drakoniske kritikk av alle forfallstegn i kirke og samfunnsliv rammet også pavestolen, noe som førte til at han ble lyst i bann av pave Alexander VI. For ettertiden har Savonaròla langt på vei blitt stående som et sinnbilde på religiøs fanatisme. Men med sine uredde og kompromissløse holdninger har han også vunnet tilhengere, og krefter i den katolske kirke har gått inn for å få ham saligkåret.
1906: Henrik Ibsen utåndet klokken 14.30 i soveværelse sitt i Arbins gate i Kristiania. Dikterens helse hadde for alvor begynt å skrante omkring århundreskiftet, da han ble rammet av det første av en rekke slagtilfeller. Allerede i 1900 fikk han forbud mot «omgang med penn og blekk» av sin lege. Etter et slag i 1903 mistet han førligheten i høyre arm, og ble ute av stand til å skrive. Skuespillet «Når vi døde vågner» fra 1899 ble dermed hans siste verk. Det aller siste, kjente skriftstykket fra Ibsens side er et takkekort datert 14. februar 1904, skrevet med venstre hånd, og stilet til hans faste lege dr. Edvard Bull. På kortet sto det: «Tak. H. I.» Vedlagt var en praktutgave av dikterens samlede verker. Dr. Bull skal ha besøkt Ibsen mer enn 1000 ganger de siste tre årene han levde.
1934: Det beryktede gangsterparet Bonnie & Clyde døde i en skur av geværkuler på en øde landevei i Louisiana. Paret hadde operert sammen i fire år, og var ettersøkt i flere delstater, da de ble overrumplet av en politistyrke i bakhold. Bonnie Elizabeth Parker var født inn i fattige kår i 1910 i småbyen Rowena i Texas. På skolen utmerket hun seg ved fremragende evner, spesielt i engelsk. Parker var 20 år da hun møtte Clyde Chestnut Barrow første gang i 1930. Ifølge en samtidig filmavis var Barrow mistenkt for totalt 14 drap, men det er aldri påvist at Parker medvirket til noen av dem. I spillefilmen «Bonnie and Clyde» (1967) ble Parker portrettert av Faye Dunaway, som fikk en Oscar-nominasjon for rollen. Filmkontrollen i Norge forbød filmen på grunn av de sterke voldsinnslagene.
(©NTB)
