Skal Arbeiderpartiet igjen bli en betydelig kraft i den norske samfunnsutviklingen, må partiet skifte kurs før totalhavariet er et faktum. Arbeiderpartiet må snart begynne å ta sine velgere på alvor før det er for sent.

Katastrofetall
Per Helge Pedersen, fast spaltistValgnederlaget og de katastrofale meningsmålingene vi har sett i etterkant, må være et alvorlig varsku. Nå har partiet gjennomlevd en opprivende sak om seksuell trakassering. Nå er denne saken løst på en måte. Det er derfor meget viktig at partiet kritisk gjennomgår den politikken partiet har forfektet de siste årene. Og når det gjelder seksuell trakassering synes dette å ha vært et stort problem i alle partier uten at det har ført til valgskred.

Akademiske broilere
Det som i alt for stor grad har fått prege norsk politikk i nyere tid, er akademiske broilere. Dette gjelder også i høyeste grad Arbeiderpartiet. Rekrutteringen til ledende verv i partiet har vært feilslått.  I tidligere tider var det gjerne folk med erfaring fra det private arbeidslivet som var ryggraden i tillitsmannskorpset. Disse menneskene er skjøvet ut i kulden av halvstuderte røvere og teoretikere som omtrent ikke har gjort et dagsverk i en jobb utenom politikk, organisasjonsliv eller offentlig virksomhet. Nå er det også bygget opp et enormt hoff med rådgivere og informasjonsfolk i alle partier og i alle offentlige institusjoner. Det består av fremadstormende akademikere som gjerne vil ha en fremtid i det politiske Norge. Blant disse er det mye kameraderi, familie- og vennskapsbånd. Dette hoffet koster milliarder av kroner.

Velgerne er glemt
Partiets ledere har galant glemt de tradisjonelle medlemmene og velgerne sine. Det at partiet har inngått kompromisser både når det gjelder forsvar og helse (og en lang rekke andre saker) til tross for stor motstand ute i distriktene, har nok ødelagt enormt for Arbeiderpartiet. Dette har ikke dagens ledelse i partiet forstått. Nå må partiet ta en grundig gjennomgang av sin helsetilstand. Når «grunnfjellet» forsvinner for et parti, lyser det røde lyset. Og det har lenge lyst rødt for Arbeiderpartiet.

Politikk = tillit
Politikk handler mye om tillit. Dessverre har alle de mislykkede eksperimentene som f eks. helseforetaksreformen vært utrolig skadelig for partiet. Lokaldistrikt etter lokaldistrikt er blitt ofret. Mange gode lokalsykehus er lagt ned av Helseforetak som synes å mangle enhver demokratisk forankring. Og mange av de distrikter som er blitt rammet har vært der Arbeiderpartiet har stått veldig sterkt. Selvsagt er det gitt lovnader og garantier. Men hva hjelper det når de ikke er verdt papiret de står på. Partiets ledelse har med åpne øyne valgt disse trofaste velgerne vekk. Det er ikke rart at det blir opprør og at meningsmålingene går i dass.

Politikere på Stortinget og i regjeringen har i mange år ført en sentralistisk politikk. De synes helt å glemme hvem som skaper verdiene i dette landet. De skapes IKKE i hovedstaden.

Og det er sannelig ikke enkelt for dem som i sine kommuner og fylket skal forsvare alle de meningsløse utspillene som kommer fra makthovedstaden Oslo.

Ta ansvar
Mitt råd til Arbeiderpartiets ledelse er dere tar ansvar og at dere lytter til meningsfeller ute i distriktene. Og for dere som er tillitsmenn i Storting, i fylkesting og i kommunestyrer vil jeg si: Ta ansvar. Kjemp for lokale saker og kjemp for de velgerne som har stemt dere inn. Alt for lenge har dere bøyd dere i støvet. Dere har stemt mot deres overbevisning og opptrådt som stemmekveg til tross for det har rammet dem som har valgt dere inn. Slik skal det ikke være! Dere er folkets tillitsmenn.

Nå styres stadig med i Norge av fullmaktslover med detaljerte forskrifter som er forberedt av byråkratiet. Det samme byråkratiet skal så sørge for å gjennomføre de samme lovene og forskriftene etter at politikerne har gjort sine sandpåstrøingsvedtak. Vi har sett nok av eksempler på hva det fører til. Dere politikere har gitt fra dere veldig mye makt. Nå må dere ta makta tilbake om vi skal berge demokratiet og stanse politikerforakten.