Kommunene har 400 millioner i merkostnader knyttet til fastlegeordningen viser en ny KS-rapport. Hele sju av ti kommuner subsidierer ordningen utover hovedmodellen.
– Dette understreker hvor viktig evalueringen av ordningen er, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
På oppdrag fra KS har IPSOS i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse kartlagt omfanget av kommunenes egenfinansiering av fastlegeordningen. De har undersøkt innretningen av, formålet med og kommunenes økte kostnader knyttet til slik egenfinansiering.
– Ordningen fungerer ikke
Rapporten viser at 74 prosent av kommunene som egenfinansierer fastlegeordningen har merkostnader, samlet estimert til 378 millioner kroner i 2017. Blant kommunene som i dag ikke subsidierer fastlegeordningen, vurderer de fleste at de i fremtiden vil måtte gjøre det hvis ordningen fortsetter som i dag. Rapporten viser at subsidiering oftere forekommer blant små kommuner i distriktene enn i større kommuner i sentrale strøk.
En omfattende evaluering av fastlegeordningen gjennomføres i disse dager etter at trepartssamarbeidet ble reetablert høsten 2017. Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, mener rapporten viser at kommunene allerede strekker seg langt for å løse utfordringene ordningen står overfor.
– Dagens hovedmodell fungerer åpenbart ikke og ingen av partene kan løse dette alene. KS skal bidra aktivt inn i trepartssamarbeidet for å finne gode løsninger. Staten må også ta større del av ansvaret for å finne bedre finansieringsordninger, sier Helgesen.
Finansiering er hovedproblemet
Fastlegeordningen ble innført i 2001. Etter hovedmodellen får legene et basistilskudd fra kommunen basert på antall innbyggere de har på sin liste. Dette tilskuddet skal kommunene få kompensert av staten. Legenes inntekt består av refusjoner og egenandeler i tillegg til basistilskuddet.
Ved egenfinansiering yter kommunene bidrag på en annen måte enn gjennom fastlegeordningens hovedmodell. Dette kan være kombinasjonsløsninger der kommunen beholder basistilskudd mot at den drifter for eksempel kontorlokaler, hjelpepersonell, utstyr, IT-støtte eller fastlønnsdrift. Slike løsninger kan gi merkostnader for kommunene – noe denne utredningen viser at de ofte gjør.
Kommunene oppgir at de viktigste formålene med egenfinansieringen er å beholde fastleger over tid og å rekruttere nye fastleger.
– Det er bra at trepartssamarbeidet skal utrede nye finansieringsmodeller for fastlegeordningen. Vi ser at fastlegeordningen ikke lenger er bærekraftig. For KS er det spesielt viktig at legevakt inkluderes når vi diskuterer finansieringsmodellene, avslutter Helgesen.
(Kilde: Pressemelding fra KS.)
