Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
19 desember 2018 05:55
Del på Facebook
Filipstadulykken sett fra Frognerstranda Foto: R. Kamrath-Lied, tilhører Trondheim byarkiv
Filipstadulykken sett fra Frognerstranda Foto: R. Kamrath-Lied, tilhører Trondheim byarkiv

1943: Filipstadeksplosjonen inntraff i Oslo. Katastrofen ble utløst da 800 tonn ammunisjon ble antent under lossing av lasteskipet D/S «Selma», som lå til kai på Filipstad. Eksplosjonen og de påfølgende brannene la flere kvartaler i grus og ødela mer enn 400 bygninger. Store norske leksikon oppgir at 45 nordmenn og 75 tyskere mistet livet i infernoet, og over 400 ble skadd. Fem av de omkomne var norske brannmenn. Trykket fra eksplosjonen var så voldsomt at det skal ha gått vindusruter så langt unna som på Skjennungstua i Nordmarka. Årsaken til katastrofen er aldri blitt helt klarlagt. Ryktene gikk om sabotasje, men fra offisielt tysk hold ble Filipstadeksplosjonen omtalt som en ulykke. At det aldri ble iverksatt represalier mot nordmenn etter hendelsen, er blitt tolket som et tegn på at tyskerne hadde mistanke om sabotører i egne rekker.

1965: Tromsdalen kirke, bedre kjent som Ishavskatedralen i Tromsø, ble vigslet. Kirken var tegnet av arkitekt Jan Inge Hovig. Hovig hadde også gitt form til lysekronene av tsjekkisk krystall med prismer som minner om istapper. Den største av de to norskproduserte kirkeklokkene veier 1050 kg og har innskriften «Hør meg alle». Kirkerommet har en grunnflate på 900 kvadratmeter og sitteplass til 720 mennesker. Glassmosaikken som dekker østveggen av kirken, «Kristi gjenkomst» av Victor Sparre, kom på plass i 1972. Ifølge nettstedet visittromso.no kostet kirken med inventar 4.169.815 kroner å bygge. Med sine assosiasjoner til så vel båthus som isfjell er katedralen blitt et berømt landemerke og symbol for Tromsø.

1967: Australias statsminister Harold Holt ble erklært død in absentia, to dager etter at han var forsvunnet under en svømmetur på landets sørkyst. Liket av 59-åringen ble aldri funnet. Foruten å utløse en heftig strid om hvem som skulle bli hans etterfølger, ga Holts forsvinning opphav til en rik flora av konspirasjonsteorier. En av dem gikk ut på at Holt var blitt myrdet av CIA fordi han ønsket å trekke australske styrker ut av Vietnam. En annen teori ville ha det til at nordvietnamesiske agenter hadde tatt Holt av dage, en tredje at han hadde arrangert sin egen død og flyktet med en hemmelig elsker. Den kanskje mest radikale hypotesen ble lansert av journalisten Anthony Grey i boka «The Prime Minister Was a Spy» (1983). Grey argumenterte for at Holt gjennom mange år hadde spionert for Kina, og var blitt plukket opp og brakt i sikkerhet i Beijing av en kinesisk undervannsbåt.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse