Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Steinar Melby
Det hendte
16 januar 2019 05:55
Del på Facebook
Amerikansk politi i et oppdaget, hemmelig bryggeri og destilleri i Detroit i forbudstida. Wikimedia
Amerikansk politi i et oppdaget, hemmelig bryggeri og destilleri i Detroit i forbudstida. Wikimedia

1547 – Ivan den grusomme blir russisk tsar

Ivan IV (født 25. august 1530, død 18. marsjul./ 28. mars 1584greg.) var den første russiske hersker som tok tittelen tsar. Han er også kjent som Ivan den grusomme (Ива́н Гро́зный, Ivan Groznyj). "Den grusomme" er en historisk oversettelse med opprinnelse i den engelske oversettelse av "Groznyj" som "the terrible". Som i sin tur stammer fra den gamle betydning av "the terrible" som "en som skaper frykt, farlig, skremmende". Den siste er mye nærmere til betydning av det russiske ordet "groznyj". I Russland er han også kjent som Ivan Vasiljevitsj.

Ivan hadde stor betydning for utviklingen av tsardømmet. Årsaken til at han ofte ble kalt Ivan den grusomme, var at han brukte tortur, fangenskap og henrettelser i omfattende grad mot sine politiske fiender. Eksperimentet med opritsjnina bidro også til Ivans frynsete ettermæle. Opritsjnina er betegnelsen på de russiske landområdene som ble styrt direkte av Ivan den grusomme i perioden fra 1565 til 1572. Betegnelsen kommer fra det gamle russiske ordet «опричь» (opritsj), som betyr «utenom».

Begrepet huskes i dag på grunn av styret til opritsjnikene, et brorskap utpekt av Ivan med den oppgave å kontrollere områdene. Opritsjnikene fikk frie hender, og satte i gang et terrorstyre som blant annet fullstendig ødela den gamle handelsbyen Novgorod.

Opritsjnina viste seg å bli en fiasko. Krig med nabostatene skapte i utgangspunktet urolige forhold, og på grunn av terrorveldet i områdene direkte under Ivan valgte mange bønder å flykte til andre deler av landet. Da store deler av landets beste jord ble liggende brakk økte kornprisen til det tidobbelte, med den virkning at Russland ble ytterligere destabilisert. Systemet var en suksess i den forstand at den skremte folket til full underkastelse under tsaren, men de økonomiske konsekvensene var så store at Ivan måtte gi opp prosjektet i 1572.

Kilde: Wikipedia

1919 – Den amerikanske forbudstiden starter

Forbudstiden i USA var perioden fra 1920 til 1933 da det var forbudt å omsette, transportere og produsere alkohol i USA. Etter vedvarende press på USAs politikere fra avholdsbevegelsen ble det 18. desember 1917 lagt frem forslag i USAs senat om et 18. tillegg til USAs grunnlov, den 16. januar 1920 ble tillegget gyldig lov etter å ha blitt ratifisert av 36 av delstatene. USA var ikke alene i å vedta forbud mot alkohol, internasjonalt er denne tidsperioden kjent som forbudstiden.

I forbudstiden utviklet det seg en livlig ulovlig omsetning av alkohol og kriminelle grupper som italiensk-amerikansk mafia basert på italienske innvandrere slo seg opp, av de mest kjente forbrytere som tjente enorme summer på alkohol i forbudstiden var Al Capone. Mot slutten av 1920-årene ble alkoholforbudet stadig mer upopulært og det 18. grunnlovstillegget ble omstøtt ved det 21. grunnlovstillegget som ble ratifisert den 5. desember 1933.

Kilde: Wikipedia

2003 – Romfergen Columbias siste tur

Columbia var den første romfergen som ble tatt i bruk av NASA. Dens første ferd var to dager lang, fra 12. til 14. april 1981. På vei tilbake til Jorden på sin 28. ferd, som varte fra 16. januar 2003 til 1. februar 2003, gikk romfergen i oppløsning over Texas, og hele mannskapet omkom.

Konstruksjonen av Columbia ble påbegynt i 1975, og 25. mars 1979 ankom fergen John F. Kennedy Space Center for å forberedes for sin første oppskytning. Konstruksjonen hadde imidlertid ikke forløpt uten problemer. 19. mars 1981 omkom tre arbeidere, mens fem ble skadet da de holdt på å teste fergen.

Romfergen ble oppkalt etter sluppen «Columbia» fra Boston, som var den første amerikanske seilskuten som seilte jorden rundt på slutten av 1700-tallet. Kommandoseksjonen på Apollo 11 som ble brukt under den første månelandingen het også «Columbia».

Kilde: Wikipedia

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse