1879 – Zulukrigen brøt ut
Zulukrigen er navnet på krigen mellom kolonimakten Storbritannias tropper og zuluene i Sør-Afrika i 1879. Zulukrigen er kjent for flere blodige slag. Krigen markerte slutten på den selvstendige Zulu-nasjonen, og var et vendepunkt i regionens historie.
De britiske troppene ble kommandert av Lord Chelmsford, mens zulukrigerne gikk under ledelse av Kong Cetshwayo. Krigen ble innledet av britene for å fjerne trusselen mot kronkolonien i Natal. Et av krigens mest kjente slag var slaget ved Rorke's Drift den 22.–23. januar. Krigen endte med britisk seier, og var årsaken til zulustatens oppløsning i 1897.
Se Wikipedia for linker til flere slag i Zulukrigen.
1980 – 14 år gamle Nigel Short blir den nest yngste sjakkspilleren som får tittelen «internasjonal mester».
Nigel David Short (født 1. juni 1965 i Leigh, Lancashire) er stormester i sjakk, og betraktes som Storbritannias sterkeste sjakkspiller på 1900-tallet. Per mai 2015 var han fortsatt aktiv (vant Bangkok Open i april 2015) og holder stillingen som den eldste av de 100 beste sjakkspillerne i verden.
Short ble betraktet som et vidunderbarn, allerede 10 år gammel fikk han stor medieomtale etter at han hadde slått Viktor Kortsjnoj i en simultanoppvisning. I 1977 ble han tidenes yngste deltaker i det britiske sjakkmesterskapet, da han kvalifiserte seg tre dager før han fylte tolv år.
To år senere delte han førsteplassen i det britiske mesterskapet med John Nunn og Robert Bellin, og fikk sin første inntegning i IM-normen. Han ble tidenes nest yngste internasjonale mester i sjakkhistorien, ved å score 8 av 15 i Hastings-turneringen i 1979/80. I 1980 kom han på andreplass i junior-VM, bare slått av den kommende verdensmesteren Garri Kasparov. Han ble tildelt stormestertittelen i 1984, 19 år gammel, den gang verdens yngste.
Les mer om Nigel Short på Wikipedia
1993 – Kirkeneserklæring ble underskrevet.
Norges daværende utenriksminister, Thorvald Stoltenberg, tok initiativet til å etablere Barentssamarbeidet våren 1992, og det ble formelt etablert ved Kirkeneserklæringen 11. januar 1993. Den underliggende forutsetningen for etableringer var at nært samarbeid skulle sikre fred og stabilitet i regionen og redusere mulige spenninger. Dette målet er allerede innfridd og med Barentssamarbeidet har det vokst frem en tettere kontakt mellom folk i regionen.
I tillegg til de fire landene i Barentsregionen, var også Danmark, Island og EU med på å signere Kirkeneserklæringen. Representanter fra landene som signerte Kirkeneserklæringen er medlem av Barents Euro-Arktiske Råd. (Barents Euro-Arctic Council – BEAC). BEAC møtes annet hvert år på utenriksministernivå i landet som har formannskapet i den perioden. Formannskapet veksler mellom de fire Barentslandene. Målet er å fremme økonomisk og sosial utvikling i Barentsregionen og derved bidra til en fredfull utvikling i den nordligste delen av Europa. På møtene i BEAC har Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Nederland, Polen, Storbritannia og USA observatørstatus.
I januar 2008 ble det Internasjonale Barentssekretariatet opprettet, som skal være et felles sekretariat for alle medlemslandene i BEAC. Kontoret ble lagt til Kirkenes, hvor også det norske Barentssekretariatet holder til.