11. april kunne en lese på NiT Midtre Gauldal sine sider at det skal være et frokostmøte i kommunen der vindkraft er på agendaen. I vannlandet Norge! Noen som evner å se ironien i dette?
Som om det ikke var nok, kunne en uka etter lese at det skal være et åpent møte om kjernekraft også, med den spennende tittelen «er du nysgjerrig på kjernekraft?»
Da venter jeg bare på neste stunt der solenergi presenteres som en «løsning», i et land der sola knapt skinner.
Det jeg er mest nysgjerrig på er om våre lokale folkevalgte, folk i maktposisjon, grunneiere og folk flest syns det er greit at Midtre Gauldal stiller sin urørte natur til fri disposisjon for EU?
"Det grønne skiftet er en magisk verden der pengene vokser på trær, vindmøllene roterer gjennom rosa skyer, og gresset er grønnere på den solcellebelyste siden, skriver Morten Wiese i Finansavisen.no i april i år.
Vi er der altså, vi legger oss ukritisk på rygg for EU, mens vi ødelegger natur, samfunn, energiforsyning, helsa og økonomien til folk i EUs «grønne» omstilling.
For å gjøre det helt klart: Det handler ikke om en er for eller imot ustabil sol- og vindindustri, oppgradert vannkraftverk eller kjernekraft.
Det handler om at våre folkevalgte har gitt bort råderetten på energiforsyninga vår til EU – via EØS-avtalen.
Det vi produserer, uansett kilde vil fyke ut av landet på grunn av våre forpliktelser.
Vårt handlingsrom og bestemmelsesrett er borte, og vi er prisgitt de krav som kommer fra EU. Og krav kommer på løpende bånd. Hørt om Energipakke 4? Når den blir ført inn i EØS-avtalen krever EU minst 70% av den totale kapasiteten i eksportkablene til disposisjon, til enhver tid. Høres det ut som at Norge har kraftunderskudd, eller ligner det mer på at Norge blir et forsyningsland der EU krever, og vi leverer?
I media fokuseres det på kablene, eksport, Acer, fastpris, makspris og strømstøtte. Men ingen nevner elefanten i rommet – EØS-avtalen – alt det ovenfornevnte styres av jussen, der vi via EØS-avtalens forpliktelser har overgitt kontrollen til en fremmed makt. Er fristet til å skrive at det den lille mann med bart ikke greide i 39–45, gir vi nå frivillig ifra oss. Da skrev jeg det, kanskje noen våkner.
Norge har altså ikke kraftunderskudd pr nå, men EU har. EUs «grønne» omstilling har rasert deres egen stabile energiforsyning. Men ta det med ro; Norge stiller opp som en reddende engel på rosa vindskyer.
Under Hannovermessen 22. april i år kom det frem at Norge er utnevnt som Tysklands partnerland. Der kunne Olaf Scholz informere om hvordan Norge skal levere ren kraft til det tyske fornybare industrieventyret.
Høy strømpris har vært et mål hele tiden. Kun slik kan ustabil sol- og vindindustri selges inn som en «løsning» på et kraftunderskudd Norge ikke har.
At utenlandsk kraftkrevendeindustri nå får ta seg til rette i Norge skyldes EØS-avtalens frie etableringsrett. Dette vil presse strømprisen ytterligere opp, og fremskaffe et kraftunderskudd, i vannlandet Norge. Det er nok derfor EU ønsker et kjernekraft-«samarbeid» med Norge. Sett det i sammenheng med energipakke 4.
Så lenge vi ikke eier vår egen energiforsyning er ikke sol- og vindindustri, kjernekraft eller oppgraderte vannkraftverk noen løsning i Norge. Vi må ta tilbake kontrollen først. Det krever at EØS-avtalen sies opp.
Så spørs det hva det norske folk vil da; bestemme i eget land, ta tilbake kontrollen på energiforsyninga vår og få billig strøm, bevare naturen, samfunnet, økonomien og helsen , eller forbli et forsyningsland for EU?
