Ingen kjenner totalkostnaden for ny E39. I 2016 var svaret 340 mrd, og 382 mrd i august 2020. I 2018 ble det hevdet at vegen skulle være klar til bruk i 2033. I september 2019 ble årstallet endret til år 2050!
Total lengde for ny E39 er ca. 110 mil, men kan reduseres. I vårt fylke vil ny E39 bli ca. 260 km dersom Hafast og Møreaksen velges, men E39 sin lengde gjennom fylket kan reduseres med minst 20% dersom alternative traseer velges. Kraftig prisvekst bringer totalkostnadene til et ekstremt nivå. Jakten på rimeligere løsninger må igangsettes.
Økonomi. Møreaksen (MA) sin løsning «krever» både Tautratunnelen og Julsundbrua. Tunnelen mellom Ørskogfjellet og Vik kan bygges – men må ikke. Kostnaden med ny veg mellom Vik og Tresfjordbrua slipper man imidlertid ikke unna dersom MA realiseres. Det kan også stilles spørsmål om kjøp av tomtegrunn før endelige avklaringer er fornuftig pengebruk.
Ny bru over Tresfjorden kan skrinlegges ettersom den allerede finnes, fungerer godt og har god kapasitet. At RA gjenbruker strekningen Ørskogfjellet–Hjelvika er også godt eksempel på å redusere kostnader.
Den smarteste løsningen nå fremover med knapphet på kapital, er å oppgradere stamveiene mellom fjordene. For den fremtidige ferjefri E39 er her flere titalls strekninger som da kan bidra med å redusere reisetiden og kostnader på lang sikt.
Ekstrem trafikkvekst?
Klipp fra leserbrev «Møreaksen og fakta» av Eivind Tveter og Svein Bråthen i 2017:
«Disse trafikktallene vil innebære at hver og en av oss må kjøre 4–5 ganger så mye som i dag om 40 år, hensyn tatt til befolkningsveksten. Kan vi tro på en slik utvikling, når vi vet at veksten i både bilhold og beholdning av førerkort kommer til å flate ut, sammenlignet med de foregående 40 år?»
Her sår Tveter og Bråthen tvil om troverdigheten til estimatene for Møreaksen sin fremtidige trafikkutvikling. Folketallet øker i storbyene, men går tilbake i store deler av landet. I vårt fylke er det stort sett Ålesundsområdet som har vekst, mens resten av fylket har nedgang. Slik ekstrem trafikkvekst er ikke troverdig, og skribentene Tveter og Bråthen hinter til bompenger og indirekte til bo- og arbeidsmarkedet når de skriver videre i leserbrevet:
«En skal tenke seg nøye om før man realiserer dyre fjordkrysninger som ikke gir samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og der mye av nytten kan bli kvalt av høye bompenger. Lokale interessenter kan kreve dyre prosjekter, men næringsliv og befolkning må til slutt betale for dem, både over skatteseddelen og gjennom bompenger.»
Svein Bråthen, Anker Grøvdal og Arild Hervik skrev leserbrevet «Lønnsomme samferdselsprosjekt – men for hvem» i 2021. Her er noen klipp derfra:
«Hvordan kan man til stadighet vedta store prosjekter med betydelige samfunnsøkonomiske underskudd? Våre private investeringer må lønne seg. I utgangspunktet burde vi kunne stille samme krav til offentlige investeringer.»
«Beholder man ferjene over Moldefjorden, så kan både en kostbar bruløsning og en undersjøisk tunnel med tilførselsveier, utgå. Tunnelsystemet rundt/under Molde sentrum kan også i hovedsak droppes. En slik redusert løsning har ikke vært en del av mulighetsrommet i utredningene, så vidt vi kan se.»
Det er tydelig at skepsisen til Møreaksen er stor hos skribentene som er knyttet til Møreforskning og Høgskolen i Molde. Slik er det også for folk flest.
I 2021 fikk Norstat 4000 svar fra samtlige kommuner i fylket på spørsmålet om de ønsket Møreaksen, Romsdalsaksen eller fortsatt fergedrift. Møreaksen ble klar taper – slik resultatene har vært i samtlige undersøkelser som er foretatt.
Status for ny E39 er uryddig, og det er slett ikke sikkert at vegen blir helt fergefri. Noe er allerede bygget, mye pågår og enda mer gjenstår. Utfordringene er størst når det gjelder kryssing av Sognefjorden, og det skyldes den brede fjorden og trafikkgrunnlaget.
Alternative løsninger må gjennomgåes grundig og uhildet, for både kostnader og reiselengde kan det gjøres noe med. At alternativet Romsdalsaksen må gjennomgåes med nøytrale øyne er åpenbart – og det gjelder også kryssing av Storfjorden øst for Brusdalsvatnet – drikkevannskilden for 70.000 i Ålesundsområdet.
I en verden der stadig nye klimamål og teknologisk utvikling skaper nye løsninger, blir det desto viktigere at store samferdselsprosjekt blir grundig og uhildet evaluert før igangsetting. Hast med oppstart av gigantprosjekt som er basert på gårsdagens løsninger må unngås. Fremtidige stamveger må prosjekteres for lengre strekninger, og ikke som lokale omveger.
Kostnadene vil avgjøre endelig løsning av ny E39.
