Vi som foretrekker Romsdalsaksen eller fortsatt fergedrift framfor Møreaksen, ser tiden som en venn.
Folket i fylket har ved flere undersøkelser vist at Møreaksen er sistevalget. Politikerne kommer gradvis etter, men er fortsatt i utakt med folket. I følge den mest omfattende undersøkelsen utført av Norstat med 4002 svar fra samtlige kommuner i Møre og Romsdal, ønsket kun 23 prosent alternativet Møreaksen. Slik er det hittil ikke i fylkestinget.
Om lokalvalget i september 2023 gir fortsatt økt tilslutning også blant fylkets politikere vil vise seg. De ulike partier og lister jobber med lagoppstillingen for tiden, og arbeidet med å forme kampsaker og valgkampen ellers er full gang med en viss støy – som hos Sp.
Sykehusstrid blir det nok også denne gang, men neppe så omfattende som ved forrige valg. Føden i Kristiansund er fortsatt ømt tema, og nå har Ålesund sykehus fått kjepper i hjulene knyttet til finansiering av utbedringer. I Volda er de imidlertid glad for utbedringene der, mens på Hjelset skrider prosjektet frem til sprikende begeistring i nordfylket.
Byutviklingsprosjektet «sørsiden» i Ålesund sliter i takt med byens og fylkets pressede økonomi. Haram sin farvel til Ålesund reduserer folketallet med ca 15 prosent men forhåpentligvis støyen med 80 prosent. Det har vært mye Haram de siste 2-3 årene
Kryssingen av Romsdalsfjorden var sentral ved lokalvalget i 2019, og det blir den ganske sikkert også i 2023.
Det er nå knappe 6 år siden Romsdalsaksen AS ble stiftet, og presenterte sin oversjøiske løsning for ny E39. SV og Nordmørslista var de første som ville ha det nye alternativet utredet. Senere har andre kommet etter, og flankeparti som FRP og Rødt er sammen med flere andre eksempel på det.
Når valgkampen er i full gang får vi svarene på hvilke personer og saker partiene/listene fronter. Det er mange saker som påvirker vårt valg ved urnen, slik også våre valg påvirker enkeltsaker som ny E39 i fylket sin skjebne.
Knyttet til samferdsel må vi ikke tro at dess mer som bevilges til riksveger som f.eks E39, dess mer blir bevilget til de lokale vegene. Slik er det jo ikke. Dersom vi makter å bygge stamvegene bedre og billigere, kan AS Norge bygge bedre – og om nødvendig flere lokale veger.
Gjerne rask gjennomføring av mindre tiltak med åpenbare forbedringer som gir tryggere veger, men for stamveger som binder landsdeler sammen, må nødvendig tid brukes og sees i et hundreårsperspektiv. Da behøves helhetlige trasevalg – ikke lokalpatriotisk hastverk. La tiden bli en venn.
