Fokus på psykisk helse er så viktig at World Federation for Mental Health (WFMH) i 1992 valgte 10 oktober til å være verdensdagen for psykisk helse. Og mye tyder på at det er like aktuelt i 2020.
Alle har en psykisk helse, men innsikten i å gjøre den så god som mulig er ikke allmennkunnskap og ofte lite tilgjengelig. Vi mennesker elsker å sammenligne og katalogisere hva som er det gode liv. Reklamemakere og bloggere tar alt for stor plass for å gi oss beskrivelser av lykke. Vi strekker oss ofte etter hva andre predikerer er det gode liv, uten å vite hva andre vil med sin overbevisende kraft. Det er med andre ord en ubalanse mellom massiv påvirkning og gode samtaler. De gode samtalene mellom nære og kjære kan ofte komme i mindretall i slike sammenhenger.
Så vidt jeg jeg vet, har vi ikke objektive skalaer for psykisk velvære eller for psykisk smerte for den saks skyld. Men det finnes gode råd for å mestre hverdagen og gode medisiner og metoder for å lindre og helbrede sykdom. Likevel er det et stykke å gå for at alle kan kunne ta del i gode samtaler. Ofte blir det ikke tid til dette i dagens travle samfunn.
Etter 15 år som tillitsvalgt vet jeg godt at både medarbeidere og ledelse kan være gode hjelpere til mange for å bevare en god psykisk helse og dermed også god produktivitet. Men mange har nok erfart det motsatte. I vårt lovverk står det sågar at arbeidet skal være helsefremmede og gi full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Så her er det bare for alle å følge loven.
Skolen er en vanskelig arena for mange. Opplæringsloven skal gi barn og ungdom et trygt og godt skolemiljø og det er i lovverket gitt nulltoleranse for mobbing i skolehverdagen. Det er bra. Men det er også her et stykke vei å gå for å få alle til forstå at også skolen skal være helsefremmede. Folkehelse og livsmestring er ikke bare en jobb for spesialistene, men er nå kommet inn som en tverrfaglig del av undervisningen. Det er trolig nødvending for å demme opp fra samfunnets utømmelig påvirkning fra pengemakt, religion og andre ismer.
Mye gjenstår i Norge for å få et tilfredsstillende psykisk helsevern. Vi må få ned køene i helse – og psykologtjenestene. Gjøre det lettere å få hjelp. Senke brukerbetalingene og ansette flere fagfolk. Lavterskeltilbud med egne avlastningsavdelinger der den som trenger det kan møte en samtalegruppe og få kort oppfølging uten henvisning er viktig.
Bruk verdensdagen på lørdag til å tenke over om det er noen i din nærhet som trenger en god samtale eller god opplevelse sammen med deg.
Og ikke minst – tenk over om det finnes fordommer rundt personer som akkurat nå strever med å bedre sin psykiske helse.
