Det har blitt en årlig tradisjon at Elg holder konsert, rett før julen ringes inn. Ikveld gikk de to konsertene i Festiviteten, og billettene var revet unna forlengst.
Folk går mann av huse når Elg med band spiller, og det er nok noe av årsaken til at konserten er flyttet fra Nordlandet kirke, og til Festiviteten.
Imidlertid har konseptet også økt i omfang, denne gang med Operakoret i Kristiansund, samt Operaens strykekvartett. Jeg skal komme tilbake til det.
Så snart publikum har fått plass i sine seter, så er «Elg, med band» rett på, med «Jul hos alle no». Jeg har opplevd Elg mange ganger i små, og større sammenhenger. Alene med sin gitar, eller med band. Og hver gang lar jeg meg forbause over hvordan en artist evner å «gripe rommet». Fra første takt !
La det være sagt med en gang. Vi møter en artist, og et band, som åpenbart har gledet til dette, like mye som publikum. Vi som har hatt gleden høre Elg ofte, kunne umiddelbart sense at vi i kveldens utgave fikk oppleve en strålende opplagt og leken Elg, med et åpenbart like lekent og sprudlende band. Ok, vi vet dette er profesjonelle artister, som vet hva de holder på med, men likevel – ikveld oste det av spilleglede.
Vi blir etter 3 melodier introdusert for hele bandet, bestående av folk stort sett fra Kvernberggata, og Nordlandet. Kyrre Sætran, Inger Lise Bøe, Inge Bævre (etter sigende eneste med fast jobb), Trond Helge Jensen som ble unntaket fra «Nordlandsregelen». Bakerst fant vi ifølge Elg kjøkkenavdelingen på trommer, med Fredrik Bolsø og Bjørn Jensen.
Vi blir tatt med gjennom et repertoar som strekker vidt. Det oser uansett av et solid samspill, og når man får servert «Winter wonderland», hvor Elg for en gangs skyld har parkert gitaren, i en nydelig duett med Inger Lise Bøe, så fremstår det herlig lett og lekent. Det bare triller.
Og apropos Inger Lise Bøe – hun har vært savnet. Når Elg tar en liten pause, og Inger Lise tar oss igjennom «What a wonderful world», og deretter «Har du fyr», da er det ikke annet å si enn at det er praktfullt, noe også publikum umiddelbart kvitterte ut med solid applaus!
Som nevnt fikk vi en veldig opplagt Elg ikveld. Små kommentarer imellom numrene som «jeg hater hår på fingrene – kanskje jeg skulle klipt meg?», da er ikke latteren langt unna hos publikum. Sjelden har vi sett Elg med så god connection med publikum. Vi ser helt enkelt en Elg og et band, som helt enkelt stortrives på scenen. Jeg nevnte innledningsvis at Operakoret og strykekvartetten var nytt av året. Når «Storm» fremføres, entrer strykekvartetten, og Operakoret trer inn på scenen når det er klart for «Fairytale of new york». Da får man raskt følelsen av - nettopp, det var faktisk dette som har manglet! Dette ble utvilsomt et stort løft!
For oss som har vært på noen «Solsnu» konserter, har kanskje savnet av ett av Elg sine eldre avslutningsnummer på «Solsnu» vært til stede. Men ikveld kom det. «O helga natt». Med strykekvartett og Operakoret.
Hva skal en si? Ståpels. Mektig. Veldig mektig!
Med særdeles velfortjent stående ovasjoner ved konsertslutt, ble det hele avrundet med ekstranummeret «Long December Night».
Kjære Elg med band - Takk for opplevelsen. Takk for julestemningen. For dette var i sannhet en stor opplevelse.
God Jul!
