Jahn Otto Johansen tok farvel for noen dager siden. Han var en av Norges mest ruvende og intellektuelle journalister. Med rundt 60 bokutgivelser skulle det tale for seg. Jeg ble kjent med ham gjennom vår felles venn, kunstneren Ludvig Eikaas. Johansen og Eikaas beundret hverandre. Som Ludvig en gang så fint sa det, «vi liker å gå på tvers».
Sist jeg møtte Johansen var på Litteraturhuset i fjor sommer. Like oppglødd, like engasjert, like nysgjerrig som alltid. Hva skriver du om nå, Aage? Hva er din siste bok? Før jeg omtrent rakk å svare gikk han bort til avdelingen for krigslitteratur og kjøpte boka «9. april 1940 – et historisk bedrag.» Så kjøpte han et par andre bøker før han med sin sorte hatt ruslet elegant og rolig ut av lokalet. Han skulle hjem å lese.
Da Eikaas rundet 80 år, laget Øystein Wingaard Wolf og jeg en gavebok til Ludvig. Her var Jahn Otto sentral, sammen med Ludvigs mangeårige venninde Inger Tragethon. Det er umulig for meg å glemme de mange fredagene det var samling rundt «Den syvende lampetgjengen» på Teathercafén. Dere var syv stykker og det var stas at jeg innimellom fikk være med.
Jahn Otto Johansen var en elsker av klippfisk og lutefisk. Han var en matelsker. Derfor besøkte han også Kristiansund i flere år for å sette stas på klippfiskens vugge. Han satt blant annet i dommerpanelet for å kåre årets beste klippfisk.
Helt ukjent er heller ikke hans utsagn: «Jeg har aldri sagt nei til en flott dame eller en sigar.»
Blandingen av å jobbe fra morgen til kveld, enten som journalist i NRK eller ved å skrive bøker – og samtidig leve livet, det var en god oppskrift for Jahn Otto.
Hvil i fred.
