De siste fem årene har staten gjennom Norsk pasientskadeerstatning (NPE) betalt ut 3,4 milliarder kroner i erstatning etter feilbehandlinger ved norske sykehus.
Ortopedi topper vedtakslisten, fulgt av svulst/kreftsykdom og fødselshjelp. Bildet er jevnt over det samme over hele landet, men i Nord-Norge ligger gastroenterologisk kirurgi (mage- og tarmsystemet) på tredjeplass.
Tallene kommer fram i en ny rapport fra NPE og omfatter alle behandlinger innenfor de regionale helseforetakenes ansvarsområde.
— Erstatningene sørger for at pasienter og pårørende får dekket det økonomiske tapet som skaden har ført til. Vi vet at erstatningen er viktig for å komme seg videre, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE.
Svikt i behandling topper
Svikt i behandlingen er den hyppigste årsaken til medhold og utgjør over halvparten av vedtakene. Dernest følger svikt i diagnostikk, altså at diagnosen er forsinket eller feil.
Ortopedipasienter er gruppen som har fått flest erstatningssaker innvilget etter behandlingssvikt. En vanlig årsak til skade er at kirurgen har gjort en feil i snittføring og at pasienten derfor har fått nerveskade eller skade på vev.
Det forekommer at sting eller injeksjoner har blitt satt direkte i nerver eller sener, at feilstilling ikke er rettet opp eller at operasjoner har vart for lenge.
Glemte skruer og plater
I 338 saker konkluderte NPE med at behandling var ufullstendig eller ikke satt i gang i det hele tatt. 11 prosent av sakene gjelder svulster eller kreftsykdom. Flere av disse gjelder operasjoner der svulster, sykt vev eller organer ikke ble fjernet eller bare delvis fjernet.
«Følgene for flere av pasientene var kreftspredning med utvikling av uhelbredelig sykdom eller behov for mer behandling enn de ville hatt hvis operasjonen hadde blitt utført riktig», heter det i rapporten.
Ortopedi er den største skadegruppen også i ufullstendige eller ikke igangsatte behandlinger eller undersøkelser. Det dreier seg om blant annet at gipsbehandling eller røntgenundersøkelser ikke ble gjennomført. Andre eksempler er operasjoner der skruer, plater og lignende ikke ble fjernet, eller ryggoperasjoner der prolaps ikke ble godt nok fjernet.
Psykiatrisakene utgjør 10 prosent. «Mangelfulle eller ikke igangsatte tiltak eller vurderinger av selvmordsrisiko førte i de fleste av disse sakene til selvmord eller selvmordsforsøk med store skader», skriver NPE i sin femårsrapport.
Smitte eller infeksjon er tredje vanligst årsak til at pasient har fått innvilget vedtak. Det gjelder bare om hovedårsaken til infeksjon ikke er pasientens egen sykdom eller tilstand.
Det er sjelden at svikt i pleie ligger bak et vedtak om erstatning. Dette gjelder bare 1 prosent av sakene.
Stabile tall
Det er små variasjoner i antall klagesaker som er mottatt i femårsperioden. Jørstad synes det er vanskelig å si noe entydig om hva det betyr. Ingen områder peker seg ut som særlig forbedret over de siste årene. Men han mener det er grunn til å ta forbehold:
— Dette er relativt små tall, antall saker sett opp mot antall pasientbehandlinger, sier han til NTB.
Jørstad viser til at pasientskader gjerne meldes en stund etter at de oppstår, og at det dermed er et etterslep i statistikken. Dessuten har pasienter trolig fått bedre kjennskap til erstatningsordningen.
NPE-sjefen mener helseregionene og helseforetakene må følge opp og se på forbedringsområder.
— Det er å forvente og håpe at de regionale helseforetakene har et overordnet blikk på resultater innen sin region og har en dialog med helseforetakene, sier han.
