Advokater bestemmer mellom rett og galt. I tingretten fant man ut at Kristiansund ikke hadde rett på noen punkter. Det samme kan skje i lagmannsretten som nå pågår. Det kan også ende slik i høyesterett, om noen av partene velger å anke saken enda en gang. Første dag i retten er muligens en tilfeldig dato. La meg likevel minne om at 7.juni har historisk sus over seg. Det var 7. juni 1905 at Norge løsrev seg fra Sverige, det var 7. juni 1940 Kong Haakon dro ut av landet med Devonshire i retning England og det var 7. juni 1945 kongefamilien ble hyllet som helter ved hjemkomsten etter 5 år i utlandet. 7. juni 2017 er derfor litt spesiell. 22 dager før Kristiansund fyller 275 år.
Til tross for at ordfører Kjell Neergaard mener at vi har en sterk og klar sak, kommer man ikke utenom en vesentlig ting: Man anklager staten, det offentlige. Muligheten for å vinne en sak mot det offentlige er ikke stor, dessverre. Uansett hvor optimistisk ordføreren er, eller hvor dyktige advokater som denne gangen er med, er resultatet omtrent gitt på forhånd. Kjære nordmøring; vær mentalt forberedt på akkurat det. Man må være realist.
Det er to vesentlige ting å nevne før kjennelsen i denne saken kommer. Det ene er at i retten så vet man aldri resultatet. Man skulle tro at ærlighet varer lengst og at sannheten kommer frem. Det stemmer ikke alltid. Men muligheten for å vinne denne saken for Kristiansund kommune er selvsagt tilstede. Man må derfor gå til verket med hevet hode.
Hvis resultatet ender med at Kristiansund kommune nok en gang taper på alle punkter, er ikke det noen krise. Skulle dommerne i lagmannsretten finne ut at Kristiansund taper på alle punkter, er det kun et bevis på at rettferdigheten og sannheten ikke har blitt tatt nok hensyn til. Mentalt sett bør derfor nordmøringene ”ikke bry seg om” resultatet av denne saken. Det er like viktig å få frem en del av råttenskapen, som å vinne saken.
Den råtne prosessen som førte til at fellessykehuset havnet på Hjelset, blir ikke mindre råtten om saken tapes. Det gjenstår å se om dommerne snapper opp den ufine og helt sikkert ulovlige prosessen som foregikk i forkant av stedsvalget. Det er det ikke sikkert de gjør. Men kanskje slår jussen ut i full blomst når forutsetningene for bygging av det nye sykehuset er så totalt forandret fra utgangspunktet? Muligheten er tilstede for det.
Skulle man ikke få juridisk medhold hverken for det ene eller det andre, bør man likevel sitte igjen med to ting. Det ene er at man skal være stolt over å ha anket sykehussaken. Det andre er, uavhengig av resultatet av rettssaken, at kampen om sykehuset skal fortsette. Når man vet man har rett, skal man aldri gi seg.
