Rådmann Arne Ingebrigtsen og det sittende kommunestyret følger opp det som ble bestemt i 2013 og besluttet vedtatt i 2015. Men både han og bystyret vil nok tenke seg om både en og to ganger før de øker eiendomsskatten på nytt.
Eiendomsskatten er et heftig diskusjonstema omtrent over hele landet. Kristiansund er intet unntak. For noen uker siden gikk Alf Dahl, leder i Vest-Base, og mente at nok er nok. Han sa at flere oljefirma ville vurdere andre steder å etablere seg hvis ikke byen fikk en lavere eiendomsskatt. Mange bedrifter føler nok det samme og legger press på politikerne.
Mange gårdeiere er helt sikkert enige med Dahl fordi verdien på eiendommer slett ikke har økt de siste årene i Kristiansund. Dette gjelder såvel privatboliger som større eiendommer. De siste to årene har oljeaktiviteten falt dramatisk. Det forklarer noe av den vanskelige økonomiske situasjonen byen har havnet i. Det forklarer ikke minst hvorfor prisene ikke bare har stagnert, men at de sannsynligvis har falt den siste tiden. Det er derfor å forvente at kommunen tar hensyn til denne utviklingen.
Litt rart er det at en av dem som har tjent mest penger av alle går ut og roper varsko. Det kan ikke være få milliarder Vest-Base har tjent de siste 20-30 årene. Når det er sagt, bør man ta signalet på alvor. Mange privatpersoner mener at når man har spart og spart for å nedbetale gjeld på en bolig, blir det feil å betale tusenvis av kroner til kommunen i det som oppleves som en ekstraskatt.
Hvor ligger så hunden begravet? Er det for å komme ut av Robeklista at kommunen må ha så høy skatt på eiendom? Er det for å betale utgifter for en kommende skøytehall, opprusting av Atlanten Stadion, et nytt kulturhus osv? Nei, det er ikke det.
I 2015 besluttet bystyret å øke eiendomsskatten. Årsaken var beslutningen om å bygge et nytt sykehjem, Tempoveien 23. Det ble bestemt at 18 millioner skulle hentes inn ved økt eiendomsskatt.
Her står det: ”...det skrives ut eiendomsskatt på alle eiendommer med 3,7 % promille i hele Kristiansund Kommune i 2015.”
Dette skjedde i et bystyre med sosialistisk flertall, men de borgerlige var også enige. Dessuten forteller historien at det var Høyre som i sin tid, med ordfører Dagfinn Ripnes, som for alvor økte eiendomsskatten fra omtrent ”null” til et betydelig beløp. I 2005 ble det nedsatt en komité på tre medlemmer som takserte alle eiendommene i Kristiansund og eiendomsskatten ble derved betydelig høynet. Det er således vanskelig å skylde på den ene eller andre. Aller vanskeligst er det å skylde på den nye rådmannen Arne Ingebrigtsen. Han viderebringer beslutningen fra 2015, og politikerne sliter med å endre et vedtak som allerede er gjort.
Vedtaket har sin historikk i formannskapets behandling allerede i bystyret 28.mai 2013. Her ble det vedtatt at Tempoveien 23 (altså det nye sykehjemmet) skulle rehabiliteres. For å finansiere utbyggingen fant politikerne senere )ut at en økning i eiendomsskatten var den riktige løsningen.
Trøsten får være at eiendomsskatten kan justeres i 2019. Da har innbyggerne betalt for deler av rehabiliteringen av det nye sykehjemmet.
Kanskje kan det være en liten lærepenge for politikerne at man bruker økt eiendomsskatt til å finansieren nødvendige tiltak. Denne gangen var det den rikeste av de rike som sa i fra. Neste gang kan det være en hel by.
