– Stor motstand og lite kunnskap. Slik oppsummerer en av EØS-avtalens fedre, Fred Olav Sørensen, Norges 30 år på gangen.
– Handlefriheten utenfor EU er mye mindre enn handlefriheten innenfor, slår den tidligere ekspedisjonssjefen i Kommunaldepartementet fast.
Som en av EØS-avtalens sjefforhandlerne vet Sørensen hva han snakker om. Den vennlige 79-åringen med sixpence og byråkratveske kan den komplekse avtalen ut og inn.
1. januar er det nøyaktig 30 år siden avtalen trådte i kraft.
Det er EØS-avtalen som gjør at vi kan ringe gratis i EU og ta med pensjonen til Spania, som gjør at norske bedrifter kan sende varene sine til EU uten mye klabb og babb i tollen – og en hel masse annet.
Overfor NTB har høytstående diplomater omtalt avtalen som «trolig den beste som Norge noen gang har fremforhandlet».
Trakk i trådene
Året er 1989, og Fred Olav Sørensen og seks andre embetsmenn har fått i oppdrag å forhandle fram en avtale med EU. Bak står daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) og trekker i trådene.
Ifølge Sørensen var det hun som fikk overtalt daværende president for EU-kommisjonen Jacques Delors til å åpne EUs nye, indre marked for Efta-landene. Og hun fikk Efta-landene, den gang sju i tallet, til å slutte helhjertet opp om saken.
På vårparten drar EØS-teamet til Brussel. Der får de 70.000 lovtekster i fanget og beskjed om å godta dem.
For om Efta skal få innpass på det indre markedet, må de samme reglene gjelde der som i EU. Det er et prinsipp som har fulgt EØS-avtalen hele veien.
Havnet i knipe
Dermed startet en tre år lang dragkamp med ukentlige turer til Brussel for å få de unntakene Norge ville ha.
– Det var veldig intenst. Fallhøyden var stor. For hvis man gir fra seg noe, kan man ikke ta det tilbake. Derfor måtte vi ikke være slepphendte med forhandlingsposisjoner og informasjon, forteller Sørensen.
Han minnes den gangen han havnet i skikkelig knipe:
Brundtland-regjeringen hadde gitt tommel opp for at Norge kunne godta fri flyt av arbeidskraft. Budskapet var lagt på forhandlingsbordet. Men høsten 1989 ble det regjeringsskifte, og Syse-regjeringen med Høyre, KrF og Senterpartiet tok over.
Sp ville slett ikke ha noen fri flyt av arbeidskraft. For tenk om det førte til at nordmenn ble arbeidsløse?
– Vi hadde jo allerede levert forhandlingsposisjonen, og den kunne ikke trekkes tilbake, erindrer Sørensen.
Men Sp sto på sitt.
Fant handlingsrommet
Det var da ekspedisjonssjefen så å si fant det som senere er blitt kjent som «handlingsrommet».
– Jeg lette med lys og lykte i EU-reglene etter hva slags unntaksmuligheter som fantes. Til slutt fant jeg en klausul som kunne brukes i tilfelle det skulle oppstå krise i arbeidsmarkedet, forteller han.
Prosessen kan minne om det dagens regjering har holdt på med når det gjelder Acer og strømeksporten til EU.
Sørensen vil imidlertid ikke utpeke noen vinner eller taper i forhandlingene med EU.
– DNA-et i EU-systemet er dialog og kompromisser. De er lydhøre for gode ideer. Men vi fikk høre at nordmennene var gode forhandlere, og jeg tror ikke vi tapte stort i disse dragkampene, humrer han.
– Standhaftig uvitenhet
I Norge var EØS-debatten den gang preget av stor motstand og lite kunnskap, mener han.
– Det som slo meg da vi forhandlet, var hvor enorm betydning denne avtalen ville ha for Norge. Men temaet var nesten spedalsk, rent politisk. Det preget debatten. Det var en veldig stor og standhaftig uvitenhet, sier Sørensen.
– Sånn er det vel egentlig ennå, føyer han til.
EØS-avtalen er fortsatt omstridt, og både Sp, SV og Rødt vil bytte den ut med bilaterale avtaler med EU.
EØS-avtalens forkjempere peker gjerne på at Norge har stor innflytelse i forarbeidene til lovforslagene som EU-kommisjonen legger fram, blant annet gjennom ekspertgrupper som Norge deltar i.
Men i den videre prosessen blir forslagene knadd i både EU-parlamentet og Ministerrådet, før de kommer sammen og enes om et kompromiss.
I denne prosessen kan viktige endringer skje, men Norges mulighet til å påvirke er på linje med en vanlig lobbyist. Eller kanskje mindre.
Enkel analyse
Nettopp denne prosessen fører til et demokratisk underskudd i EØS-avtalen, påpeker han.
– Både i parlamentet og Ministerrådet sitter det jo folkevalgte representanter. Men her er jo ikke Norge representert. Vi må bare godta de lovene de vedtar, framholder han.
På spørsmål om Norge bør bli EU-medlem eller ei, svarer han med en enkel analyse:
– Se på USA, Kina og Russland. Hvis ikke Europa står samlet, vil hvert enkelt land bli knust i møtet med en av disse. Innenfor EU er vi langt tryggere, sier Sørensen.
(©NTB)
