Lørdag 10. juni var det Fjordkulturdag på Vinjeøra i Heim kommune.
Her ble det blant annet vist skipsbygging av seilskuter fra klippfisktiden, hvor det var et godt samarbeid mellom by og land. To av de kjente seilskipene i kristiansundsflåten, «Marie» og «Nicolay H. Knudtzon», ble bygget ved verft på Vinjeøra og Kyrksæterøra. Peter Kristjan Vaagland, styreleder i Heim Næringsforening, har, sammen med Åge Sørli, engasjert seg i å få fram historien rundt seilskipsbyggingen i Heim kommune.
Maleri av «Marie», som var selve flaggskipet i Nicolay H. Knudtzon III sin klippfiskflåte. Bilde fra Næringshistorie Nordmøre.
«Marie» bygget på Vinjeøra i Heim i 1853
Utover 1800-tallet var Kristiansund Norges klippfiskhovedstad med produksjon og eksport av klippfisk til søreuropeiske og lantinamerikanske land. Kristiansund var en av Norges fremste sjøfartsbyer med en stor flåte seilskuter, hvor «Marie» var den mest kjente. Dette var en stor seilskute, type Bark, som ble bygget på Vinjeøra i 1853 av lokale skipsbyggere under ledelse av Peder Wullum. Han hadde tidligere jobbet ved Nedre Kranen Verft i Kristiansund. «Marie» hadde en total lengde på ca. 40 m, bredde 8.6 m dypgående på 5.2 m. Skipsreder var Nicolay H. Knudtzon III i Kristiansund, byens store mann i nærmere 50 år. «Marie» var oppkalt etter hans første kone. Skuta var Kristiansunds maritime stolthet i mange år og ble også kalt for «Stormarja», selveste kongeskipet i klippfiskfarten. Hun seilte på alle syv verdenshav og var den første seilskuta fra Kristiansund som passerte Kapp det gode Håp.
På Fjorddagen ved Vinjeøra 10. juni 2023 ble en flott modell av «Marie» presentert på en stand i et naust på Vinjeøra, ganske nøyaktig der hvor den ble bygd i 1853. Det trakk mange interesserte til standen, 170 år etter at «Marie» ble bygd her. Den flotte modellen, som var utlånt av Straumsnes Bygdemuseum, ble bygget av Jakob Mikael Nørbech rundt 1940.
Her på Vinjeøra var det stand med modellen av «Marie», på samme sted som skuta ble bygd i 1853. Foto: Terje Holm
«Nicolay H. Knudtzon» bygget på Kyrksæterøra i Heim i 1869
På Kyrksæterøra hadde Just Wessel etablert skipsverft. Her var det en isfri havn her som egnet seg bedre for skipsbygging enn på Vinjeøra. I 1869 bygget de klippfiskskuta «Nicolay H. Knudtzon» for rederiet M. M. Wessel med flere i Kristiansund. Dette var en bark med en lengde på 40 m, bredde 8,3 m og dypgående på 4,1 m. I 1875 ble den kåret til den vakreste av alle skuter på havnen i Rio De Janeiro. Dette var også den den siste norskbygde skværrigger i fart og representerte slutten på seilskipsepoken da den ble tatt ut av drift i 1924.
«Nicolay H. Knudtzon», som ble bygd av Just Wessel og Peder Wullum ved verftet på Kyrksæterøra i 1869. Bestefaren til Alfred Bech, Jens Christian Alfred Bech, var en av skipperne om bord på NHK. Maleri utlånt av Alfred Bech.
Skipsbyggingen hadde stor betydning for begge tettstedene
«Marie» og «Nicolay H. Knudtzon» var to av mange en seilskuter som ble bygget i Heim mellom 1840 og 1900, hvor byggingen fikk stor betydning for framveksten av tettstedene Kyrksæterøra og Vinjeøra. På det meste var 100 mann i arbeid i skogen og 100 mann ved Wessel sitt verft. Det var lokale skipsbyggere under ledelse av Just Wessel og Peder Wullum som stod for byggingen, og tømmeret ble hentet fra skogene rundt. Tradisjonen med å bygge store båter i Heim ble etablert. Byggingen fikk stor betydning for framveksten av tettstedene Kyrksæterøra og Vinjeøra og bidro bl.a. til etableringen av Hemne Sparebank. Ved standen på Fjordkulturagen 10. juni 2023 var det også litt spesielt at Torhild og Astri Wessel kom innom, etterkommere etter båtbyggeren Just Wessel. Astri hadde svært godt kjennskap til forfedrenes historie og hadde mye å berette.
Et viktig samarbeid mellom by og land
Denne historien forteller også om et godt samarbeid mellom Kristiansund og omlandet, et samarbeid som er like viktig i vår tid som på 1800-tallet.
