Når man er født og oppvokst i en fiskeriby, var det mange drømmer. Som mange andre nordmøringer med tilknytning til havet, drømte man alltid om det store kastet, om at sildenota ble fylt opp eller at garn og snøre var fulle med fisk. Det ga mye arbeid både til de som var om bord i båten og de som var i land og som måtte bearbeide og selge fisken videre.
Ny æra i fiskeri?
Nå er fiskerinæringen ikke så dominerende på Nordmøre som det var den gangen jeg var ung. Men jeg drømmer om at denne flotte næringa skal få sin storhetstid igjen også på Nordmøre. Oppdrettsnæringen betyr allerede mye, og den vil opplagt få en enda større betydning i årene som kommer. Det gjelder å se mulighetene. Men skal vi lykkes må det også bygges opp et miljø.
Et eventyr
I romjula har jeg ryddet i mitt store fotoarkiv. Jeg har spesielt sett gjennom alle bilder som har med fiske og fangst å gjøre. Vintersildfisket var jo et eventyr. Når jeg ser gjennom disse bildene, ser jeg også hvor enorm utvikling vi har hatt innen fiskeriene. Det er selvsagt langt færre båter og fiskere enn før. Båtene har fått fasiliteter som cruisebåtene har. Mye av slitet for mannskapet er borte. Nå er det mekanikk og datateknikk som har tatt over. Men fortsatt må de om bord ha drømmene. Og de må ha kunnskapen og ferdigheten som trengs for å sikre det store kastet.
Mange kommentarer
På Facebook har vi mange sider som har stoff og bilder om båter og fiske både før og nå. Jeg har lagt mange bilder ut på disse sidene – og jeg er imponert over alle kommentarene. Jeg er litt imponert over meg selv også som husker navnet på mange av båtene som jeg har tatt bilde av for mer enn 50 år siden.
Kommentarer og kronikker
I mitt liv i pressen har jeg skrevet mange tusen kommentarer. Heldigvis har jeg fortsatt evnen til å engasjere meg. Det å være engasjert bidrar til at hjernecellene må jobbe.
Jeg har skrevet mange kronikker på KSU.NO. Der er jeg opptatt av å sette søkelyset på problemstillinger i vår tid. I dag er Norge et av verdens rikeste land. Det var det på langt nær for 50 år siden. Men den gangen hadde vi likevel råd til å ha helse- og sykehustjenester der folk bor. Vi hadde strømutgifter folk kunne leve med. Ja, stort sett hadde de fleste et verdig liv. Dessverre er det ikke alle menneskene i rike Norge som har det. De drømmer kanskje ikke om det store kastet, men de drømmer om å få et verdig liv. La oss gi dem det.
Jeg ønsker alle et riktig Godt Nyttår!
