Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
23 juli 2019 02:00
Del på Facebook
Portrett av Philippe Pétain. Foto: Harris & Ewing [Public domain], via Wikimedia Commons
Portrett av Philippe Pétain. Foto: Harris & Ewing [Public domain], via Wikimedia Commons

1888: «Kast opp i skrivemaskinen din hver morgen. Tørk opp hver ettermiddag.» Slik lød suksessoppskriften til forfatteren Raymond Chandler, som ble født i Chicago 23. juli 1888. Ved siden av landsmannen Dashiell Hammett regnes Chandler som skaperen av den hardkokte detektivromanen. Med sin gjennomgangsfigur Philip Marlowe dannet han skole for en generasjon krimforfattere på begge sider av Atlanteren, og hans litterære innflytelse har gjort seg gjeldende langt utover krimsjangeren. Chandler bestemte seg for å bli forfatter etter å ha fått sparken fra et oljeselskap i 1932, angivelig på grunn av drukkenskap, høyt fravær og utrettelig skjørtejakt. 51 år gammel romandebuterte han med «The Big Sleep» i 1939. Andre Chandler-klassikere er «Farewell, My Lovely», «The Long Goodbye», «The Little Sister» og «The Lady in the Lake».

1945: Få franskmenn har opplevd å falle så dypt i aktelse som generalen og marskalken Philippe Pétain. Under 1. verdenskrig var han øverstkommanderende for de franske styrkene på Vestfronten, og ble feiret som en av Frankrikes største krigshelter. I juli 1940 ble Pétain leder for den tyskvennlige og sterkt forhatte Vichy-regjeringen som kontrollerte det sørlige Frankrike og de franske koloniene. Han ble værende i stillingen til han ble avsatt i 1944 og internert i Tyskland. 23. juli 1945 begynte rettssaken mot ham i Paris. Saken endte med at Pétain ble dømt til døden for høyforræderi, men president Charles de Gaulle omgjorde senere dommen til livsvarig fengsel. Philippe Pétain ble deportert til øya Île d’Yeu utenfor den franske vestkysten. Han satt i fangenskap på øya til han døde i 1951, 95 år gammel.

1988: General Ne Win gikk av som formann for Burmas statsbærende parti, og dermed som landets diktator. Ne Win hadde styrt Burma med jernhånd siden han kom til makten gjennom et militærkupp i 1962. Under mottoet «Burmaveien til sosialismen» staket han ut en ideologisk kurs med vekt på selvberging og nasjonalisering av økonomien. Et av uttrykkene for regimets ekstreme isolasjonisme, som kom til å gjøre Burma til et av verdens mest lukkede land, var en fremmedlovgivning som nektet utlendinger opphold i landet i mer enn tre døgn. Sommeren 1988 brøt det ut demonstrasjoner mot regimet over store deler av landet. 23. juli valgte Ne Win å tre til side, etter å ha holdt en avskjedstale der han advarte mot ytterligere demonstrasjoner, og minnet demonstrantene om at «når den burmesiske hæren skyter, har den ikke tradisjon for å skyte i luften.» Det antas at den avgåtte diktatoren fortsatte å være en maktfaktor i Burma i minst et tiår.

(©NTB)

Annonse
Klippfiskadagan 2024
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse