1697 – Slottet Tre kronor i Stockholm blir totalskadet i en brann.

Tre Kronor var en borg og et slott i Stockholm, som fungerte som forsvarsanlegg og kongelig residens. Det ble oppført av Birger jarl på Stadsholmen på midten av 1200-tallet. Bygningene ble ødelagt i en brann 7. mai 1697 og på stedet ble isteden det nåværende Stockholms slott oppført.

Den 7. mai 1697 brøt det ut en brann som ødela store deler av det gamle slottet. Store deler av Sveriges gamle riksarkiv og kongelige bibliotek ble ødelagt. Av slottsbibliotekets cirka 24 500 trykte verk og nærmare 1 400 manuskripter ble bare 6 000 trykte bøker og 300 manuskripter reddet.

Brannen startet på loftet overfor rikssalen i den sydlige delen av slottet klokken to på ettermiddagen. Det var brannvaktmesterens ektefelle som først oppdaget røyken og hun ba brannknekt Anders Andersson om å løpe bort for å kontrollere hva som var på ferde. Da han kom frem til loftet oppdaget han at det brant, men han klarte ikke å komme til brannslukkingsutstyret ettersom brannen blokkerte veien.

Karl XI hadde avgått ved døden 5. april og lå fremdeles på slottet. Da kongefamilien og hoffet ble tvunget til å forlate slottet ble han tatt med. Tjenerne forsøkte å redde så mye som mulig av kongefamiliens eiendeler, men ilden bredde seg raskt til alle fløyene av slottet. Slottet var bygget av sten, men taket av kobber ledet varmen og satte fyr på bjelkene av tre.

Brannårsaken har aldri blitt klarlagt, man vet bare at brannen startet på loftet. Når det gjaldt forsømmelser hadde man navn på tre personer. De som var ansvarlige for brannvakten denne dagen var to knekter, Anders Andersson og Mattias Hansson, og deres sjef brannmesteren Sven Lindberg. Knekten Anders Andersson hadde mot gjeldende regler gått et ærend for brannmesteren for å levere en vev til brannvaktmesterens ektefelle. Mattias Hansson hadde på eget initiativ forlatt sin post for å gå ned i kjøkkenet og spise. Han hevdet at brannmesterens ektefelle hadde sagt at han kunne gjøre det, noe hun benektet. I forbindelse med utredningen etter brannen kom det også frem at brannmesteren hadde tatt i mot penger for å ansette bestemte personer.

Sven Lindberg og Mattias Hansson ble dømt til døden, mens Anders Andersson ble dømt til å løpe spissrotgang fem ganger. Dødsstraffene ble satt ned av Karl XII og gjort om til å løpe spissrot syv ganger og seks års straffearbeide på Carlstens festning. Sven Lindberg som var en gammel mann døde av de alvorlige skadene han fikk under spissrotgangen.

1920 – Polen erobrer Kiev under den polsk-sovjetiske krig

Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.

I 1919 hadde de polske styrkene tatt kontroll over store deler av Vest-Ukraina, og fremsto seirende i den polsk-ukrainske krigen. Den vest-ukrainske folkerepublikken hadde forsøkt uten hell å opprette en ukrainsk stat på territorier som både polakkene og ukrainerne gjorde krav, og 22. januar 1919 slo den seg sammen med resten av Ukraina til Den ukrainske folkerepublikk. Samtidig hadde bolsjevikene begynt å få overtaket i den russiske borgerkrigen og begynte å avansere vestover mot de omstridte områdene, som gjorde at den ukrainske lederen Simon Petliura begynte å trekke sine styrker tilbake til Podolia. Ved utgangen av 1919 hadde en klar front mot sovjeterne dannet seg, og Petliura bestemte seg da for å alliere seg med Piłsudski.

Grensetrefninger eskalerte til åpen krig etter Piłsudskis kraftige inntog lenger øst i Ukraina i april 1920. Etter å ha inntatt Kiev 7. mai 1920 ble de polske styrkene møtt av nesten umiddelbart av et svært vellykket motangrep fra Den røde armé. Den sovjetiske operasjonen kastet de polske styrkene tilbake vestover helt til den polske hovedstaden, Warszawa, mens den ukrainske ledelsen flyktet til Vest-Europa. Vestmaktene begynte å frykte at sovjetiske tropper skulle avansere helt til den tyske grensen, dette økte interessen deres for krigen, og bl.a. Frankrike økte sin militærhjelp til Polen. Slaget ved Warszawa i august resulterte i en avgjørende, og uventet, polsk seier. Etter dette slaget kunne polske styrker rykke østover igjen. Sovjeterne søkte deretter fred, og krigen endte med en våpenhvile i oktober 1920

2006 – Siv Jensen velges til leder av Fremskrittspartiet

Siv Jensen (født 1. juni 1969 i Oslo) er en norsk politiker (FrP). Hun ble 16. oktober 2013 utnevnt til finansminister i Erna Solbergs regjering. Hun har vært leder i Fremskrittspartiet siden 2006, parlamentarisk leder fra 2005 til 2013 og stortingsrepresentant for Oslo siden 1997. Av utdannelse er hun diplomøkonom.

Før hun ble partileder, var Jensen 1. nestformann i partiet 1999–2006, parlamentarisk nestleder 2001–2005 og leder i Stortingets finanskomité 2001–2005. I 1997 ble hun finanspolitisk talskvinne. Jensen var klar arvtager etter partiets frontfigur gjennom 30 år, Carl I. Hagen, og har søkt å bevege partiet i retning av et borgerlig regjeringssamarbeid.[1]

1997 – Intel lanserer mikroprosessoren Pentium II

 Intel Pentium II, også kalt Pentium II, var en 32-bit sjette-generasjons x86 mikroprosessor, som ble lansert av Intel den 7. mai 1997.[1] Med sine 7,5 millioner transistorer, var dette en forbedret utgave av Intel Pentium Pro som hadde 5,5 millioner transistorer. Tidlig i 1999 ble den erstattet av Pentium III.

Intel Pentium II var i hovedsak basert på den samme mikroarkitekturen som forgjengeren Intel Pentium Pro. De tre største forskjellene var raskere kjøring av eldre 16-bit programvare, integrert støtte for MMX og en slotbasert innpakning av mikroprosessoren, kalt Slot 1, istedenfor å benytte en CPU Socket.

Pentium Pro var optimalisert for å kjøre 32-bit programmer, på bekostning av en tregere utførelse av eldre 16-bit programvare. Selv om dette utvilsomt var et teknologisk fremskritt, var markedet for hjemme-PC-er fortsatt dominert av 16-bit operativsystemer og programvare. I så måte representerte Pentium II en liten «snuoperasjon», der Intel tilføyde logiske kretser for å øke hastigheten på utførelsen av 16-bit programmer.

Pentium II var også den første sjette-generasjons x86 mikroprosessor med innebygd støtte for MMX, et heltallsbasert SIMD instruksjonssett for grafikk, som i 1996 ble introdusert sammen med femte-generasjons prosessoren Pentium MMX.