1705: Kastratsangeren Farinelli (døpt Carlo Maria Broschi) ble født i Puglia i Italia. Han ble kastrert som ung gutt og sang første gang offentlig i 1720. I tiårene som fulgte, vant Farinelli et eventyrlig ry på Europas operascener. Stemmen hans er beskrevet som ualminnelig ren, lys og klangfull, og han skal ha rukket over tre oktaver uten synlig anstrengelse. Farinelli huskes som det mest berømte navnet fra kastratsangernes æra. Han regnes også som en av største sangerne i operaens historie overhodet. Praksisen med å kastrere unge gutter før kjønnsmoden alder for å bevare deres lyse stemmer ble dyrket i Italia fra renessansen og fram til 1870, da operasjonen ble forbudt. En av de siste kastratsangerne var Alessandro Moreschi (1858–1922), med tilnavnet «Engelen fra Roma». Stemmen hans kan høres på plateinnspillinger fra 1902 og 1904.
1954: Et av historiens mest berømte hørespill for radio, «Under Milk Wood», hadde premiere på BBC. Opphavsmannen var den walisiske forfatteren Dylan Thomas, som hadde syslet med verket i nærmere 20 år og så vidt rukket å fullføre teksten før sin død i november 1953. I «Under Milk Wood» møter vi innbyggerne i den fiktive walisiske fiskerlandsbyen Llareggub («buggerall» stavet baklengs) og får lytte til deres tanker og drømmer. Skuespilleren Richard Burton hadde rollen som fortelleren i den originale BBC-versjonen. Dylan Thomas var en av Storbritannias fremste og mest særpregede poeter i det 20. århundre. Han døde 39 år gammel under en opplesningsturné i USA, ifølge legenden med ordene: «Jeg har drukket atten whiskyer, jeg tror det er rekord.» «Under Milk Wood» er et av hans mest kjente verker.
1984: «On January 24th, Apple Computer will introduce Macintosh. And you’ll see why 1984 won’t be like ‘1984’.» Slik lød budskapet i reklamefilmen som lanserte den første Macintosh-computeren fra Apple. Filmen var laget av Hollywood-regissør Ridley Scott, som bl.a. hadde stått bak sci-fi-klassikeren «Blade Runner». Apples storslåtte film maner fram et dystopisk samfunn inspirert av George Orwells roman «1984». En Big Brother-aktig skikkelse taler til massene fra en gigantisk skjerm, da en kvinne styrter frem og knuser skjermen med en slegge. Maskinen i seg selv gjør i dag et atskillig mer beskjedent inntrykk enn filmen som introduserte den. Vidunderet var i beige utførelse, med en 9-tommers svart/hvitt-skjerm og et innebygget minne på 128 kB.
(©NTB)
