Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
22 januar 2024 02:00
Del på Facebook

1901: Dronning Victoria av Storbritannia døde etter 63 år og sju måneder på tronen. Hun ble stedt til hvile ved siden av sin ektemann i et mausoleum ved Windsor Castle. Victoria hadde gitt detaljerte instruksjoner for hvordan hun skulle gravlegges. Etter eget ønske ble hun kledd i en hvit kjole og bryllupssløret hun hadde båret da hun giftet seg med prins Albert i 1840. Blant gjenstandene hun hadde med seg i kisten var en del utvalgte smykker, en gipsavstøpning av ektemannens hånd, samt en av hans kjæreste slåbroker. I dronningens venstre hånd, skjult av en varsomt anbrakt blomsterbukett, var en lokk av håret til hennes personlige tjener John Brown. Ifølge et utbredt men uverifisert rykte skulle Brown (død 1883) ha vært dronningens elsker gjennom en årrekke. Victoria ble etterfulgt på tronen av sin sønn Edward VII. Dronning Victoria var verdens lengst regjerende kvinnelige monark inntil hun ble forbigått av Elizabeth II.

1942: Den norske eksilregjeringen i London vedtok den provisoriske anordningen som gjorde medlemskap i Nasjonal Samling straffbart. Anordningen kriminaliserte både innmelding og opprettholdelse av medlemskap i partiet og rammet dermed også gamle medlemmer som nølte med å melde seg ut. På samme tid ble termen landssvik introdusert for første gang i norsk rett. Før krigen forekommer ikke ordet i straffeloven, der uttrykkene landsforræderi og forræderi brukes til å betegne forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet. I en artikkel i 1945 advarte jusprofessor Johs. Andenæs mot bruk av nyordet, fordi han mente det vakte urettmessige assosiasjoner til en person som er kjøpt og betalt for å forråde sitt land. Hans innvending ble ikke hørt, og under rettsoppgjøret ble NS-medlemmene kollektivt tiltalt for landssvik.

1973: Abort ble avkriminalisert i USA gjennom en dom i amerikansk høyesterett. Saken som skulle avgjøres var den mye omtalte «Roe vs. Wade», der den voldtatte kvinnen Jane Roe (egentlig Norma McCorvey) hadde saksøkt delstatsdommer Henry Wade i Texas for å ha nektet henne abort. Den sterkt omdiskuterte domsslutningen førte til at lovgivningen måtte justeres i alle amerikanske delstater som forbød abort. I liberale og feministiske kretser ble dommen feiret som en milepæl. I 2022 opphevet høyesterett det 49 år gamle prejudikatet (høyesterettsdommen) med en ny dom, og det ble igjen opp til den enkelte delstat å avgjøre om abort skulle tillates. Per januar 2024 er det bare fire av USAs 50 delstater – California, Michigan, Ohio og Vermont – som fullt ut beskytter adgangen til abort gjennom delstatsforfatningen.

(©NTB)

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse