Konsumprisindeksen (KPI) steg med 3,2 prosent fra januar 2020 til januar 2021. De høye strømprisene er fortsatt hovedsakelig årsaken til oppgangen.

Fra desember 2021 til januar 2022 falt KPI med 0,9 prosent, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– I januar endte tolvmånedersveksten i KPI på 3,2 prosent. Den viktigste bidragsyteren til dette er fortsatt prisene for elektrisitet inkludert nettleie, men vi ser at kompensasjonsordningen og den midlertidige reduksjonen i elavgiften er med på å dempe oppgangen, sier rådgiver Gunnar Larsson i SSB.

Kjerneinflasjonen steg

KPI justert for avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE) – også kalt for kjerneinflasjonen – steg med 1,3 prosent fra januar 2021 til januar 2022, og gikk ned 0,3 prosent fra desember 2021 til januar 2022.

Økningen i kjerneinflasjonen er større enn det Norges Bank regnet med, sentralbanken hadde ventet en økning på 1,0 prosent i januar. Dette kan ifølge økonomene Dane Cekov og Kjetil Olsen i Nordea påvirke renteøkningen fra Norges Bank i mars.

Forskjellen mellom endringene i KPI og KPI-JAE viser at avgiftsendringer og priser på energivarer bidro til å trekke KPI opp med 1,9 prosentpoeng de siste tolv månedene.

En annen varegruppe som var med på å trekke prisveksten opp, er drivstoff og smøremidler – som steg med 16,4 prosent – noe som sees i sammenheng med høye oljepriser og CO2-avgiften.

Prisfall på matvarer

Matvarer og alkoholfrie drikkevarer fortsetter å trekke i motsatt retning, med et prisfall på 1,6 prosent sammenlignet med januar i fjor.

– Matvarer og alkoholfrie drikkevarer har trukket ned tolvmånedersveksten i konsumprisene i flere måneder. At prisene på mat går ned, og ikke opp, viser at konkurransen i dagligvaremarkedet bidrar til å holde prisene nede, sier Vibeke Andersen, bransjedirektør for dagligvare i Virke.

Den løpende tolvmånedersveksten i KPI falt fra 5,3 prosent i desember 2021 til 3,2 prosent i januar 2022. Nedgangen skyldes hovedsakelig prisutviklingen på elektrisitet inkludert nettleie.

(©NTB)