Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
25 september 2019 02:00
Del på Facebook
Foto: Wilhelm Wetlesen (Norge 1871–1925) [Public domain], via Wikimedia Commons
Foto: Wilhelm Wetlesen (Norge 1871–1925) [Public domain], via Wikimedia Commons

1066: Kong Harald Hardråde falt i slaget ved Stamford Bridge i Yorkshire, og den norske invasjonshæren ble nedkjempet. Samme år hadde Harald satt seil fra Norge med 300 skip for å tilrive seg den ledige kongetronen i England. 20. september hadde vikingene tvunget angelsakserne i kne i et slag ved Fulford. Ved landsbyen Stamford Bridge ble nordmennene overrasket av en stor engelsk hærstyrke som hadde lagt ut på en maratonmarsj fra London for å stanse inntrengerne. Det er anslått at så mange som 11.000 mann kan ha falt i det voldsomme slaget som fulgte, blant dem mange norske stormenn. Kong Harald selv skal ifølge Snorre Sturlasson ha blitt drept av en pil i strupen. Etter slaget fikk de overlevende vikingene gå i langskipene sine og seile hjem, mot høytidelig løfte om aldri å angripe England igjen. Mange historikere regner slaget ved Stamford Bridge som sluttpunktet for vikingtiden.

1940: Reichskommissar Josef Terboven utnevnte en norsk regjering av «kommissariske» (midlertidige) statsråder. Utnevnelsen skjedde etter at tyskernes forsøk på å få på plass en legitim norsk regjering gjennom de såkalte riksrådsforhandlingene hadde strandet. Under drøftelsene hadde Stortingets presidentskap strukket seg langt ( for langt, mente mange) for å imøtekomme tyske vilkår, men kravet om at det skulle sitte NS-medlemmer i regjeringen hadde til sist veltet forhandlingene. Terboven utnevnte da 13 statsråder til å bestyre ulike saksområder på vegne av okkupasjonsmakten. Vidkun Quisling ble utpekt til politisk sjef for statsrådene. 10 av de 13 statsrådene var medlemmer av NS, eller ble det i løpet av kort tid. Ordningen med kommissariske statsråder vedvarte til Quislings andre regjering ble proklamert 1. februar 1942.

1972: Det norske folk stemte nei til medlemskap i EF (senere EU). En lang og til dels bitter strid hadde gått forut for avstemningen, der 79,2 prosent av stemmeberettigede nordmenn deltok. På valgdagen kunne folket følge den uhyre spennende opptellingen under NRKs direktesendte valgvake, ledet av Lars-Jacob Krogh og Geir Helljesen. 53,5 prosent av velgerne stemte mot medlemskap, 46,5 prosent for. Før avstemningen hadde statsminister Trygve Bratteli og hans EF-vennlige arbeiderpartiregjering stilt kabinettsspørsmål på saken. Da nederlaget var et faktum, gikk regjeringen av og overlot makten til en mindretallsregjering av Kr.F., Venstre og Senterpartiet under ledelse av Lars Korvald.

(©NTB)

Annonse
Annonse
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse