Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
13 september 2019 02:00
Del på Facebook
Maleri av «SS Austria». Foto: Josef Püttner / Public Domain / CC BY-SA 4.0 / Wikimedia Commons
Maleri av «SS Austria». Foto: Josef Püttner / Public Domain / CC BY-SA 4.0 / Wikimedia Commons

1858: En av 1800-tallets verste skipskatastrofer inntraff i Nord-Atlanteren. Dampskipet SS «Austria» var på vei fra Hamburg til New York med noe over 500 passasjerer om bord, da kapteinen ga ordre om utrøyking av skadedyr på nedre dekk. Ved et uhell tok selve dekket fyr, og i løpet av minutter var hele skipet overtent. En frisk vind medvirket til den raske spredningen av ilden. Anslagene over omkomne varierer, men det antas at minst 449 menneskeliv gikk tapt. Mellom 70 og 90 personer reddet seg ved å gå i livbåtene. En av dem som omkom i katastrofen var danske Henriette Wulff, en nær venninne av H.C. Andresen. Litteraturhistorikere har utpekt Wulff som en sannsynlig modell til Tommelise i eventyret av samme navn. Det er også blitt hevdet at venninnens død var årsaken til at eventyrdikteren aldri lot seg overtale til å besøke USA.

1936: 74 mennesker mistet livet da Loen i Nordfjord ble rammet av den andre rasulykken på 31 år. Ved femtiden om morgenen løsnet en berghammer på ca. en million kubikkmeter fra Ramnefjellet og styrtet ned i Lovatnet. Raset utløste en mellom 70 og 80 meter høy flodbølge som sopte vekk gårdene rundt Lovatnet og utslettet bygda Bødal fullstendig. Vannmassene knuste også monumentet som var blitt reist over den forrige ulykken i 1905, da 61 menneskeliv var gått tapt. Den gangen hadde geologer konkludert med at det neppe var fare for flere store ras i området. De to rasulykkene i Loen var de dødeligste i Norge i det 20. århundre. Nærmest i antall dødsofre kommer Tafjord-ulykken i 1934, der 41 mennesker omkom.

1959: Den sovjetiske romsonden Luna 2 krasjlandet på Månen. Romsonden ble dermed den første menneskeskapte gjenstanden som nådde et annet himmellegeme. Den 387 kilo tunge farkosten hadde brukt 38,5 timer på ferden fra rakettoppskytingsbasen Bajkonur kosmodrom i det nåværende Kasakhstan, og skal ha truffet Månens overflate i en hastighet av 3 km i sekundet. Før landing sendte sonden blant annet ut data som tydet på at Månen ikke hadde magnetfelt. Oppskytingen av Luna 2 hadde også en propagandamessig side, idet den skulle demonstrere Sovjetunionens overlegenhet i det pågående romkappløpet mot USA. En amerikansk filmavis rapporterte imponert: «Moscow shot for the Moon – and scored a bullseye!»

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse