Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
10 juli 2019 02:00
Del på Facebook
Foto: Otto Wegener (1849-1924) / Wikimedia Commons
Foto: Otto Wegener (1849-1924) / Wikimedia Commons

1871: «Lenge pleide jeg å gå tidlig til sengs.» Slik lyder den første setningen i Marcel Prousts romansyklus «På sporet av den tapte tid». Proust ble født 10. juli 1871 i den høyborgerlige Paris-forstaden Auteuil, og var en ukjent forfatter inntil han i 1913 utga første bind av det som skulle bli hans hovedverk. Den kolossale romanen, som med sine nærmere 10 millioner tegn er registrert som verdens lengste i Guinness’ rekordbok, kom til å oppsluke alle Prousts krefter fram til hans død i 1922. Forfatteren hevdet selv at han hadde skrevet verkets første og siste setning samtidig. De utallige setningene imellom forteller en delvis selvbiografisk historie om en forfatters liv fra tidlig barndom og fram til han i moden alder skriver ned sine erindringer. Anne-Lisa Amadou brukte nesten 30 år på å fullføre den norske oversettelsen av verket, som kom ut i tolv bind fra 1968. I 2013 kom en revidert og modernisert utgave ved franskprofessor Karin Gundersen. Her var åpningssetningen endret til: «Lenge gikk jeg tidlig til sengs.»

1924: Den finske løperen Paavo Nurmi vant to olympiske gullmedaljer med bare en times mellomrom under sommerlekene i Paris. Nurmi var førstemann til å bryte målseglet på både 1500 og 5000 meter. Totalt tok finnen fem gullmedaljer under konkurransene, og bidro sterkt til at Finland ble lekenes nest beste nasjon, bare slått av USA. Paavo Nurmi regnes av mange som Finlands største idrettsutøver gjennom alle tider. Han vant ni olympiske gullmedaljer i løpet av 1920-årene og satte til sammen 22 offisielle verdensrekorder i løpet av sin karriere. Under åpningen av sommer-OL i Helsinki i 1952 var det Nurmi som fikk æren av å tenne den olympiske ilden. Ved sin død i 1973 ble Paavo Nurmi begravet på den finske statens regning.

1973: En av verdens mest omtalte kidnappinger i moderne tid fant sted i Roma, da den amerikanske oljemilliardæren Jean Paul Gettys 16 år gamle sønnesønn John Paul Getty III ble bortført. Kidnapperne krevde 17 millioner dollar i løsepenger for gutten. Jean Paul Getty nektet blankt å betale, selv da familien mottok guttens høyre øre i posten. Da kidnapperne reduserte kravet til 3 millioner dollar, strakk milliardæren seg ifølge Wikipedia til å punge ut med 2,2 millioner – det maksimale av hva som var fradragsberettiget på skatten. Det resterende beløpet lånte han til sin sønn (den kidnappedes far) til 4 % rente. John Paul Getty III ble funnet i live i det sørlige Italia i desember 1973. Han slet resten av sitt liv med alkohol- og narkotikaavhengighet. Filmregissøren Ridley Scott dramatiserte historien i «All the Money in the World», som kom på norske kinoer i januar 2018.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse