Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
10 juni 2019 02:00
Del på Facebook
Foto: Public Domain, Wikimedia Commons
Foto: Public Domain, Wikimedia Commons

1924: Den italienske sosialistlederen Giacomo Matteotti ble bortført og drept av fascister i Roma. Få dager før forsvinningen hadde Matteotti holdt et flammende oppgjør med Mussolini i det italienske parlamentet. I talen anklaget han fascistene for å ha tydd til både valgfusk og terror mot velgere under parlamentsvalget i april samme år, som hadde endt med at fascistene fikk flertall i nasjonalforsamlingen. Straks han hadde forlatt talerstolen, skal Matteotti ha sagt til partifeller at de kunne begynne å forberede minneordene over ham. Matteottis levninger ble funnet utenfor Roma to måneder senere. Historikere har omtalt Matteotti-affæren som et vendepunkt i den italienske mellomkrigshistorien, da Mussolini åpent demonstrerte sitt forsett om diktatorisk makt i Italia.

1940: «Alle de norske stridskrefter legger våpnene ned og forplikter seg til ikke å gripe til våpen igjen mot Det tyske Rike eller dets allierte så lenge den nå pågående krig varer.» Slik lyder den norske oversettelsen av §1 i Norges kapitulasjonsavtale med Tyskland, undertegnet 10. juni 1940 på Britannia Hotel i Trondheim av oberstløytnant Ragnvald Roscher Nielsen. Avtalen trådte i kraft med umiddelbar virkning. Formuleringen «alle de norske stridskrefter» ble gjenstand for debatt under rettsoppgjøret etter krigen. Noen mente at landssviktiltalte ikke kunne dømmes for «bistand til fienden» dersom den norske kapitulasjonen var total, ettersom landet i så fall ikke lenger var i krig med Tyskland, og følgelig ikke kunne ha noen «fiende». Domstolene la derimot til grunn at det ikke var den norske regjeringen, men kun stridskreftene som hadde kapitulert, og at krigstilstanden mellom de to landene ikke var opphevet.

1947: Historiens første Saab ble vist for pressen ved Saabs hovedkvarter i Trollhättan. Bilen var en prototyp av modellen Saab 92. Den var konstruert av ingeniøren Gunnar Ljungstrøm, men hadde fått sin aerodynamiske, lett gjenkjennelige form av industridesigneren Sixten Sason. Bilens enkle og raffe utseende var inspirert av Saabs historie som flyfabrikk, og av tidens forkjærlighet for ideen om «folkebiler» som kunne gjøre bilist av den alminnelige mann. Blant de tidsriktige løsningene Saab 92 kunne by på var forhjulsdrift, tverrstilt motor og torsjonsfjæring. «Ur-Saab’en» fra 1947 eies i dag av Saab bilmuseum. Bilen er fremdeles i fullt kjørbar stand, og dessuten registrert. Det spesiallagde skiltet har påskriften «URSAAB».

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse