1800: Kongressbiblioteket (Library of Congress) ble grunnlagt i Washington D.C. Boksamlingen var opprinnelig tenkt som et forskningsbibliotek til bruk for medlemmene av Kongressen. I dag huser de tre bygningene på Capitol Hill det som i praksis er det amerikanske nasjonalbiblioteket. Ifølge institusjonens egne nettsider er biblioteket det største i verden, og det tar i prinsippet mål av seg til å inneha alt trykt materiale som er kommet ut i USA. I tillegg kan biblioteket skilte med trykt materiale på 470 ulike språk. Samlingen, som legger beslag på om lag 1.350.000 hyllemeter, omfatter blant annet 39 millioner bøker og andre publikasjoner, 72 millioner manuskripter og 5,5 millioner kart, samt kolossale mengder digitalt materiale. Biblioteket anslår at samlingen vokser med ca. 12.000 nye tilskudd daglig.

1940: Josef Terboven ble innsatt av Hitler som øverste sivile myndighet i det okkuperte Norge. Han fikk tittelen rikskommissær. Terboven kunne smykke seg med Jernkorset av begge klasser for sin innsats under 1. verdenskrig. I det sivile liv var han bankmann, men ble arbeidsløs under nedgangstiden i 1920-årene. I 1923 meldte han seg inn i nazipartiet, der han kom til å gjøre lynkarriere. Medarbeidere har beskrevet Terboven som en intelligent og energisk mann som levde etter mottoet «Immer im Dienst» – alltid i tjeneste. Hans favorittsyssel var seiling. Det fortelles at han kunne drikke akevitt hele natten uten at det syntes på ham, og deretter gå rett på kontoret. I Norge huskes Terboven som en nådeløs og brutal utsending fra Det tredje rike. Han sprengte seg i en bunker på Skaugum 8. mai 1945, en halv time før den tyske kapitulasjonen trådte i kraft.

1967: Den sovjetiske kosmonauten Vladimir Komarov ble det første mennesket som omkom under en romferd. Komarov var på vei tilbake til jordkloden etter 26 timer i rommet da fallskjermene på «Sojuz 1» sviktet, og kapselen styrtet i provinsen Orenburg. Astronauter fra det amerikanske romprogrammet søkte om tillatelse til å delta i Komarovs begravelse i Moskva to dager senere, men sovjetiske myndigheter avslo søknaden. Komarov hørte til den første generasjonen kosmonauter som ble rekruttert i 1960. Gjennom sine ferder med «Sojuz 1» ble han førstemann i historien til å besøke verdensrommet mer enn én gang. Komarov ble tildelt Lenin-ordenen posthumt og utnevnt til Helt av Sovjetunionen. En byste av romfareren er reist på stedet der han styrtet.

(©NTB)