Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
20 mars 2019 05:55
Del på Facebook
Henrik Ibsen av Gustav Borgen, fra samlingen til Norsk folkemuseum
Henrik Ibsen av Gustav Borgen, fra samlingen til Norsk folkemuseum

1828: Henrik Ibsen ble født i Stockmanngården, en større forretningsgård i sentrum av Skien. «Denne gård lå lige imod kirkens forside ned den høje trappe og det anselige tårn,» skriver Ibsen i den ufullførte selvbiografien «Fra Skien til Rom». «Til højre for kirken stod byens gabestok og til venstre lå rådstuen med arrestrum og ‘dårekisten’. Den fjerde side av torvet intoges av latinskolen og borgerskolen,» fortsetter han. «Dette prospekt var således den første vue over verden, som fremstillede sig for mine øyne.» Ibsens første barndomshjem skulle senere gi navn til sannhetsforkjemperen Dr Stockmann i «En folkefiende». I 1831 flyttet Ibsen med foreldrene og søsteren Hedvig til en annen sentral forretningsgård ved navn Altenburggården. Begge gårdene brant ned under den store bybrannen i Skien i 1886.

1852: Harriet Beecher Stowes roman «Onkel Toms hytte» kom ut i USA. Fortellingen om den saktmodige Onkel Tom og hans medslaver i Kentucky skulle bli verdens mestselgende roman i det 19. århundre, og ifølge Wikipedia den mestselgende boka i USA nest etter Bibelen. Sjubarnsmoren Harriet Beecher Stowe var lærer, journalist og lidenskapelig slaverimotstander. Den samlede produksjonen hennes omfatter 30 bøker. Inspirasjonen til «Onkel Toms hytte» skal hun ha fått etter å ha lest memoarene til Josiah Henson, en rømt slave som hadde etablert seg som pastor i Canada. Det er blitt hevdet at Stowes bok bidro til avskaffelsen av slaveriet i Amerika. I nyere tid er romanen blitt kritisert for å spille på herregårdsromanens melodramatiske strenger, og for å skape sentimentale stereotypier av svarte.

1995: 13 mennesker mistet livet og 50 ble alvorlig skadd i et terrorangrep mot Tokyos metrosystem. I tillegg ble flere tusen Tokyo-borgere påført forbigående synsforstyrrelser. Angrepet besto av koordinerte aksjoner mot fem ulike tog. Terroristene slo til midt i morgenrushet, ved å knuse ampuller med den livsfarlige nervegassen Sarin om bord i togene. Medlemmer av den religiøse sekten Aum Shinrikyō sto bak terroraksjonen. Motivet skal ha vært fremskynde slutten på den offisielle tidsregningen, for deretter å erstatte den med sektens egen. Romanforfatteren Haruki Murakami skrev senere dokumentarboka «Underground» om gassangrepet på Tokyos tunnelbaner.

(©NTB)

Annonse
Annonse
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse