1933: «Riksministerium for folkeopplysning og propaganda» ble opprettet i Berlin, under ledelse av Joseph Goebbels. Det nye ministeriet hadde til oppgave å kontrollere alle aspekter ved Tysklands kulturelle og intellektuelle liv. Foruten å være øverste sensurmyndighet for radio og trykkpresse, presiderte Goebbels også over film, teater, litteratur, kunst og musikk. Goebbels innså tidlig de nye massemedienes potensial som propagandaredskaper. Blant annet fikk han utviklet et billig «folkeradioapparat» for å kunne drive påvirkning helt inn i de tyske hjemmene. Rustningsminister Albert Speer bemerket senere at det nettopp var propagandaapparatet som skilte Hitler-Tyskland fra alle tidligere diktaturer. «Ved hjelp av tekniske innretninger som radioen og høyttaleren, ble 80 millioner mennesker berøvet den frie tanke. Dermed kunne de underkastes viljen til én mann.»
1945: Motstandsbevegelsen rettet en massiv sabotasjeaksjon mot det østnorske jernbanenettet, under kodenavnet «Operasjon betongblanding». Den var Milorgs største samordnede aksjon under krigen og involverte mer enn 1000 motstandsfolk. Hensikten var å sinke forflytningen av tyske tropper, som var kalt tilbake til Tyskland for å forsvare Berlin, ved å avskjære jernbaneforbindelsen på begge sider av Oslofjorden. Operasjonen ble koordinert fra London. Samtlige sprengningsaksjoner skulle iverksettes klokken 20.00, eller snarest mulig etter. Ifølge Wikipedia ble det registrert 43 ulike sabotasjehandlinger på Østlandet som kan knyttes til operasjonen. I hovedstaden sprengte Oslogjengen NSBs administrasjonsbygning ved Jernbanetorget.
1991: Mennene som gikk under oppnavnet «The Birmingham six» ble løslatt etter 16 år bak murene. De seks nordirske katolikkene var blitt dømt til livsvarig fengsel i 1975, anklaget for å ha stått bak bombeattentatene mot to puber i Birmingham 21. november 1974. 21 mennesker mistet livet og 182 ble skadd i terroraksjonen. Retten fant det bevist at de seks hadde gjennomført aksjonen på oppdrag fra IRA. Mennene selv hevdet hardnakket at de var uskyldige, og at kriminalpolitiet i Birmingham hadde fabrikkert bevisene mot dem. Etter en lang kamp mot rettsvesenet fikk mennene til sist saken sin opp for den britiske appelldomstolen, som endte med å erklære den opprinnelige dommen over dem som «usikker og utilfredsstillende». Etter løslatelsen ble de seks tilkjent billighetserstatninger på mellom 840 000 og 1,2 millioner pund.
(©NTB)
