Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Steinar Melby
Det hendte
05 mars 2019 05:55
Del på Facebook
Spitfire. By Chowells Noise reduction and shadows lifted by Diliff. (File:Supermarine Spitfire Mk XVI.jpg) [CC BY-SA 2.5 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5)], via Wikimedia Commons
Spitfire. By Chowells Noise reduction and shadows lifted by Diliff. (File:Supermarine Spitfire Mk XVI.jpg) [CC BY-SA 2.5 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5)], via Wikimedia Commons

1936 – Den første flyvningen med kampflyet Spitfire Type 300 blir foretatt

Supermarine Spitfire var et britiskprodusert enseters jagerfly som ble benyttet av Royal Air Force og mange andre allierte land under andre verdenskrig. Spitfire var i bruk under hele krigen og i alle kampområder. Den var dessuten hele tiden under konstant videreutvikling. Flyet ble også brukt av flere flyvåpen i etterkrigstiden.

Spitfire er et av de lettest gjenkjennbare jagerflyene fra krigen, med sine elegante, elliptiske vinger og slanke skrog. Flyet er kjent for sine gode flyegenskaper, og mange krigsflygere mener det var andre verdenskrigs beste jagerdesign, i alle fall den vakreste. I Storbritannia er Spitfire et kulturelt ikon. Spitfiren ble designet av et team ledet av flykonstruktøren R.J. Mitchell som døde av kreft i juni 1937. Konstruktøren Joe Smith tok over, og han ledet arbeidet med Spitfire til de første flyene ble tatt i bruk av RAF i august 1939, en måned før britene erklærte krig mot Tyskland etter angrepet på Polen. Flyet var i kamp første gang 16. oktober 1939 under et tysk bombeangrep mot Royal Navys skip i Firth of Forth. Senere skulle det få sin finest hour sommeren og høsten 1940, da det spilte en sentral rolle i forsvaret av De britiske øyer under slaget om Storbritannia.

1979 – Romsonden Voyager 1 passerer planeten Jupiter

Voyager 1 er en 721,9 kg tung, ubemannet, amerikansk romsonde i Voyagerprogrammet som ble skutt opp 5. september 1977 sendt for å utforske de ytre delene av solsystemet og videre. Romsonden har passert både Jupiter og Saturn, og var den første romsonden med detaljerte bilder av disse to planetene.

Voyager 1 hadde planetene Jupiter og Saturn, samt deres samling av måner og ringer, som sine prioriterte mål. Det nåværende oppdraget er deteksjonen av heliosfæren, samt partikkelmålinger av solvinden og det interstellare rom. Begge Voyager-sondene er drevet av tre radio-isotope, termoelektriske generatorer, som har overlevd sin antatte levetid, og man forventer nå at de vil fortsette å generere nok kraft til at sonden kan kommunisere med Jorden til minst 2020.

Voyager 1 er per 2008 det fjerneste menneskeskapte objekt, og vil ikke bli tatt igjen av noen av de andre objektene som er skutt opp til nå. Avstanden til Solen passerte milepælen 100 astronomiske enheter (AU) 15. august 2006, noe som tilsvarer omtrent 15 milliarder km. Romsonden forlot Solsystemet i 2013.

1986 – Vassdalulykka: 16 vernepliktige ingeniørsoldater omkom

Vassdal-ulykken fant sted i Vassdalen 5. mars 1986 da et kompani med ingeniørsoldater ble tatt av snøskred. 16 soldater omkom. 

Ulykken skjedde under NATOs vinterøvelse Anchor Express. 5. mars 1986 skulle et kompani med ingeniørsoldater etablere en beltevogntrasé fra Bjerkvik til Salangsdalen via Vassdalen, Bukkedalen og Rauddalen som ledd i en flankeoperasjon. Etter klokka 13 løsnet et flakskred fra fjellet Storebalak og tok med seg 31 soldater og tre beltevogner. Enkelte soldater kom seg på egen hånd ut av snøskredets overflate (etter at skredet stanset), men 16 soldater omkom.

Ulykken førte til at resten av øvelsen ble avlyst.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse