Norske torpedobåter i D-klassen.

1944 – DS «Irma» og lasteskipet DS «Henry» torpederes ved Hestskjæret fyr.

Norske torpedobåter senker hurtigruteskipet DS «Irma» og lasteskipet DS «Henry» ved Hestskjæret fyr på Hustadvika. 61 ombord i hurtigruta, samt 4 i lasteskipet, omkommer.

Kvelden 13. februar 1944 var DS «Irma» på nordgående mellom Molde og Kristiansund. Like sør for Hestskjær fyr passerte hun lasteskipet DS «Henry» som også var på vei nordover.

To norske torpedobåter stasjonert på Shetland lå ved Averøy og ventet på en tysk konvoi. I og med at DS «Irma» seilet for hjemmeflåten var hun utstyrt med luftvernkanoner. Derifra antok torpedobåtene at DS «Irma» og lasteskipet DS «Henry» var en del av konvoien de ventet på. Like nord for Hestskjær fyr ble hun angrepet av de to norske torpedobåtene. DS «Irma» ble truffet av to torpedoer og brakk i to og sank i løpet av få minutter. DS «Henry» ilte til unnsetning. Ikke lenge etter ble også DS «Henry» truffet av to torpedoer og sank. 61 mennesker fra DS «Irma», og 4 fra DS «Henry» omkom. Bare 25 overlevde det tragiske forliset.

16. september 2002 avduket Kong Harald V et minnesmerke i Sveggen i Averøy kommune. Steinskulpturen «Stille rom» av kunstneren Geir Stormoen står med utsikt til stedet DS «Irma» og DS «Henry» ble senket, og på en bronseplate står navnene på de som omkom.

1960 – Frankrike prøvesprenger sin første atombombe, Gerboise bleue

 Gerboise bleue var en prøvesprengning av kjernevåpen gjennomført av Frankrike den 13. februar 1960 i ørkenen ved Reggane i Algerie. Det var Frankrikes første kjernevåpenprøvesprengning. Landet ble verdens fjerde atommakt. Prøvesprengningen Gerboise bleue fant sted i atmosfæren. Detonasjonen hadde en styrke på 70 kt, om lag fire ganger så kraftig som atombomben som ble detonert over Hiroshima.

Gerboise bleue ble fulgt av ytterligere tre prøvesprengninger i atmosfæren, alle ved Reggane. Prøvesprengningene ble deretter flyttet til tunneler i fjellet ved In Eker. Frankrike gjennomførte til sammen 17 prøvesprengninger i Algerie.

1984 – Konstantin Tsjernenko generalsekretær for det sovjetiske kommunistpartiet.

Konstantin Tsjernenko overtar etter Jurij Andropov som generalsekretær for det sovjetiske kommunistpartiet. Han kom fra en arbeiderfamilie i Sibir. Faren var gruvearbeider, og moren arbeidet i jordbruket.

Han ble medlem av Komsomol i 1926 og kommunistpartiet i 1931. 

Etter en rask tjeneste som grensevakt ble han karrierepolitiker i forskjellige regioner. Det begynte med partiverv i Krasnojarsk. I 1948 flyttet han til SSR Moldavia der han kom til å arbeide under den daværende moldaviske sovjetrepublikkens generalsekretær og senere sovjetlederen Leonid Brezjnev.

I1960 ble han hentet til Moskva. I 1971 ble han medlem av Sentralkomiteen og i 1978 ble han fullt medlem av Politbyrået.

Han var av mange ansett til å være den utkårede til Leonid Bresjnevs etterfølge, men han ble forbigått av Jurij Andropov i valget på generalsekretær da Bresjnev døde i 1982. Grunnen til dette var at det fantes en del kritiske røster til Tsjernenko både i KGB og den røde hær. Derfor falt valget på Andropov, som også var leder av KGB.

Generalsekretær for det sovjetiske kommunistiske parti[rediger | rediger kilde]
Da Andropov døde etter kun 16 måneder, falt valget på Tsjernenko, selv om det var en del bekymring grunnet hans dårlige helse.

Under Tsjernenkos styre falt Sovjetunionen tilbake til den harde linjen som Bresjnev hadde ført. Den kalde krigen ble enda kaldere, samtidig som han forhandlet frem en handelsavtale med Folkerepublikken Kina. Hans dårlige helse gjorde at han var nærmest ute av stand til å styre landet, men han fikk stanset de voldsomme personutskiftingene i partiet. Korrupsjonsbekjempelsen som Andropov hadde igangsatt, ble også stoppet. Tsjernenko var opptatt av oppslutning blant befolkningen og han investerte derfor mye i forbruksvarer, offentlige tjenester og jordbruk.[trenger referanse] Under hans styre fikk dissidentene det tøffere.[trenger referanse]

Tsjernenko døde den 10. mars 1985 og ble begravd i Kreml. Rett etter hans død ble hans private safe åpnet av etterfølgeren Gorbatsjov. I safen ble det funnet noen få personlige papirer og en masse penger. Enda flere penger ble funnet i skrivebordet hans.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For enkle kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse

Siste 6 artikler

Viadukten under bygging i 1946. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Viadukten under oppføring i 1946

Foto: Steinar Melby

Songa Encourage på vei inn Griphølen

Emil Jannings, beste skuespillerEmil Jannings, beste skuespiller. Fra den første Oscar-utdelingen . Bundesarchiv, Bild 102-07770 / CC-BY-SA 3.0 [CC BY-SA 3.0 de (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/de/deed.en)], via Wikimedia Commons

Det hendte – 18. februar

Nordsundbrua. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Nordsundbrua i Kristiansund

Foto: Kurt Helge Røsand

Kristiansund kledd i hvitt

Annonse

Relevant innhold

Mest lest

Jonas Gahr Støre taler til folket. Foto: Arbeiderpartiet

AP må endre kurs

«Hvis flertallet ønsker at forutsetningene for flytting skal utredes,  må Kristiansund Bystyre,- igjen i demokratiets navn-, fatte vedtak i samsvar med dette, og søke om å få avklart forutsetningene for å forankre Nordmøre i region Trøndelag. Derfor bør NTT stille seg i førersetet og ta initiativ til en underskriftskampanje for å fremme krav om en folkeavstemning.» – mener «Reserve-Trønder'n» i dette leserinnlegget.

Et slag i luften? – men likevel!

Arken, Goma og Nordsundbrua anno 1936. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Arken, Goma og Nordsundbrua

Sundbåtene Lyn og Kvikk. Fra Ida M. Knudtzons fotosamlinger, nå en del av Nordmøre Museums fotosamlinger.

Sundbåtene Lyn og Kvikk

Annonse