1881: Den russiske dikteren Fjodor Dostojevskij døde i sin beskjedne St. Petersburg-leilighet, med en utgave av Det nye testamente i fanget. 40.000 sørgende fulgte ham til graven. Dostojevskij debuterte i 1846 med romanen «Fattige folk». Den da 25 år gamle militæringeniøren ble berømt over natten, og utropt til en «ny Gogol.» Likevel var det først i moden alder at han skrev mesterverker som «Forbrytelse og straff», «Idioten» og «Brødrene Karamasov». Dostojevskij regnes av mange som skaperen av den psykologiske romanen. Verkene hans har hatt kolossal innflytelse på forfattere over hele verden, ikke minst er det paralleller mellom «Forbrytelse og straff» og Knut Hamsuns «Sult». Den amerikanske forfatteren Kurt Vonnegut lar en av sine romanfigurer uttale at «alt som er å vite om livet, står i ‘Brødrene Karamasov’».
1900: Tennisturneringen Davis Cup gikk av stabelen for første gang. Stifteren av turneringen var Harvard-studenten, tennisspilleren og den senere krigsministeren Dwight F. Davis, som også la ut for den gedigne sølvpokalen av egen lomme. De første årene var Davis Cup en ren landskamp mellom USA og Storbritannia. Fra 1905 ble også andre nasjoner invitert til å delta. En av disse var Australia, som kom til å dominere turneringen fullstendig i årene fra 1950 til 1967, da australiere stakk av med seieren 15 ganger i løpet av 18 år. Nest etter USA er Australia fremdeles den mestvinnende nasjonen i Davis Cup. Med sine sju seire er Sverige det eneste av de nordiske landene som har hevdet seg i turneringen.
1950: Senator Joseph McCarthy hevdet i en tale at han satt inne med en liste over 205 navngitte kommunister som arbeidet i det amerikanske utenriksdepartementet. Talen, som ble holdt i en republikansk kvinneklubb i Virginia, blir gjerne ansett som startskuddet for McCarthys korstog mot venstreradikale i USA. I de påfølgende seks årene orkestrerte han en nådeløs forfølgelse av personer som kunne mistenkes å ha kommunistsympatier. Den antikommunistiske heksejakten, som i historiebøkene har fått betegnelsen Mccarthyisme, førte til at et stort antall kulturarbeidere fikk yrkesforbud i USA. Blant de mange som havnet på McCarthys svartelister var forfatterne Arthur Miller og Allen Ginsberg, musikerne Lena Horne, Pete Seeger og Artie Shaw, filmskaperne Orson Welles, Charlie Chaplin og Luis Buñuel – og nobelprisvinneren Albert Einstein.
(©NTB)
