Rester av den sovjetiske 44. divisjon på Raateentie-veien etter å ha blitt utslettet av finske styrker. See page for author [CC BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0)], via Wikimedia Commons

1940 – Vinterkrigen: Sovjetunionen bomber flere byer i Finland.

Vinterkrigen brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Angrepet ble internasjonalt fordømt og førte til at Sovjetunionen ble utestengt fra Folkeforbundet. Vinterkrigen var den dominerende konflikten i Europa under perioden som på engelsk er kjent som The Phony War.

Sovjetunionen krevde i forhandlinger høsten 1939 at Finland skulle avstå landområder på Det karelske nes, ettersom statsgrensen mellom Finland og Sovjetunionen etter russernes mening lå for nær Leningrad. Finland avviste kravet og tilbød Sovjetunionen andre områder. Etter påståtte finske grenseprovokasjoner i den sovjetrussiske grensebyen Mainila, angrep Sovjetunionen Finland den 30. november. Sovjets leder Josef Stalin hadde forventet å erobre hele landet innen slutten av 1939, men den heroiske motstanden fra finnene sinket og stoppet de tallmessig overlegne sovjetiske invasjonsstyrkene.

Finland fikk noe støtte fra utlandet i form av våpen og frivillige, men ingen militære styrker. Et britisk-fransk ekspedisjonskorps ble etablert, men forlot aldri britiske eller franske havner, da deres tiltenkte rolle i realiteten var kontroll av de svenske malmfeltene i Nord-Sverige. Finnene holdt stand frem til 13. mars 1940, da de undertegnet en fredsavtale. Finland ble tvunget til å avstå 10 % av sitt territorium og 20 % av sin industrielle kapasitet, hovedsakelig skogindustri, til Sovjetunionen. 10 % av befolkningen måtte flykte fra sine hjem og eiendommer.

Under store deler av krigen forsøkte Finland å forhandle via den svenske regjeringen. De fleste henvendelsene resulterte imidlertid bare i at Sovjetunionen skjerpet kravene, og ved fredsslutningen måtte Finland avstå større landområder enn det som lå i det opprinnelige kravet fra høsten 1939. Hadde ikke de finske styrkene holdt ut, er det imidlertid sannsynlig[omstridt – diskutér][trenger referanse] at hele Finland ville blitt okkupert.

Ønsket om revansje, samt andre politiske omstendigheter, førte Finland inn i fortsettelseskrigen (juni 1941 – høsten 1944). Vinterkrigen viste Sovjetunionens ledere at landets militære styrker hadde store svakheter, og etter fredsavtalen med Finland ble disse manglene forsøkt utbedret. Tyskland tolket vinterkrigen som et tegn på at sovjetstyrkene var svake, og at det var mulig å invadere og okkupere landet.[7] Tyskland invaderte Sovjet under operasjon Barbarossa i 1941, men klarte bare å okkupere den delen som ligger vest for linjen Leningrad-Moskva-Rostov.

Les mer på Wikipedia

1945 – Norske polititropper fra Sverige tar seg inn i Finnmark.

Rikspolitiet var navnet på den norske militære politietaten i eksil under og like etter andre verdenskrig. Dette i motsetning til det alminnelige (tyskkontrollerte) norske politiet som fremdeles gikk under den tradisjonelle betegnelsen. I 1943 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at «så lenge Norge er i krig, og så lang tid deretter som Kongen bestemmer, skal ledelsen av rikets politi ligge hos en Rikspolitisjef som hører direkte under Justisdepartementet».

Formålet med Rikspolitiet var å bygge opp en styrke som i overgangsperioden etter krigens avslutning skulle kunne løse vanskelige ordensmessige, og til dels militært pregede oppgaver, samt å danne stammen i oppbyggingen av en ny politietat. Rikspolitiet hadde en styrke på 1500 mann, og sammen med en Reservepolitistyrke på 13000 mann utgjorde de Polititroppene i Sverige som i praksis var kamuflerte norske millitæroppsetninger. Det ble opprettet en politiskole på Gottröra, og her hadde også Rikspolitiet sine forlegninger. Polititroppene ble satt inn i frigjøringen av Finnmark under navnet Utrykningspolitiet og deltok med tre rikspolitikompanier og to feltbataljoner av reservepolitiet.

15. desember 1946 ble embetet som rikspolitisjef nedlagt, mens Rikspolitiet fortsatte å eksistere frem til forsommeren 1947 i en avviklingsfase under ledelse av en viserikspolitisjef.

Les mer på Wikipedia

2010 – Et kraftig jordskjelv skjer i Haiti.

Jordskjelvet i Haiti 2010 var et jordskjelv med styrke 7,0 Mw (tilsvarende 7,3 på Richters skala) som skjedde 12. januar 2010 klokken 16:53 lokal tid (UTC-5). Jordskjelvet hadde episenter i kommunen Léogâne 25 kilometer sørvest for den haitiske hovedstaden Port-au-Prince.

Det ble registrert flere etterskjelv, de sterkeste på styrke på 5,9 Mw, 5,5 Mw og 5,1 Mw. Antall rammede var meget høyt: Ett år etter jordskjelvet uttalte statsminister Jean-Max Bellerive at over 230 000 mennesker var omkommet, og ytterligere tre tusen omkom som følge av kolera etter jordskjelvet.[1] Ytterligere 250 000 ble skadet og 1,5 millioner mistet sine hjem.

Les mer på Wikipedia

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Annonse
Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format, tilknyttede artikler og med kinoprogrammet i Kristiansund i tillegg.

Relevant innhold

Annonse