Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
Steinar Melby
Det hendte
07 desember 2018 05:55
Del på Facebook

1936: Det norske dampskipet DS «Gulnes» bombes i Sevilla i Spania.

Den 13. desember om formiddagen ble 2 av mannskapet som omkom som følge av bombingen av DS Gulnes, bisatt på den protestantiske kirkegården San Fernando i Sevilla. Til stede ved bisettelsen var øvrige medlemmer av mannskapet, den norske konsulen i Sevilla og lokale sivile og millitære myndigheter.Den 13. desember om formiddagen ble 2 av mannskapet som omkom som følge av bombingen av DS Gulnes, bisatt på den protestantiske kirkegården San Fernando i Sevilla. Til stede ved bisettelsen var øvrige medlemmer av mannskapet, den norske konsulen i Sevilla og lokale sivile og millitære myndigheter.DS «Gulnes» ble bygget av Richardson, Duck and Company, Thornaby-on-Tees som byggenummer 353 med navnet «Rosario». Hun ble levert til for Rosario SS Co. Ltd. (Orders & Handford), Newport Mon., UK, 1888. Fartøyet ble bombet under den spanske borgerkrig den 7. desember 1936 og fire norske sjømenn ble drept, fartøyet ble deretter kondemnert og hugget opp.

DS «Gulnes» var, ifølge Bergens Tidende 8. desember 1936, på reise fra Oporto til San Juan de Aznalfarache, rett ved Sevilla, hvor skipet skulle laste kis for Manchester i England. Straks etter ankomst mandag den 7. desember ved 13.30 tiden, før lasten hadde blitt losset, ble skipet truffet midtskips av en bombe sluppet fra et fly.

Ifølge Aftenposten 9. desember 1936 ble flyene som bombet Gulnes oppgitt å tilhøre den offisielle spanske regjeringen i Madrid. Aftenposten videreformidlet den 10. desember 1936 en meddelese fra Daily Mail om at besetningen til et av flyene som ble skutt ned under bombardementet av Sevilla, var russisk.

Den 15. desember 1936 skriver Aftenposten at den spanske statsministeren Largo Cabellero dementerer at «kategorisk bekrefte at nevnte skip ikke har vært gjenstand for bombardement av nogen regjeringsaeroplaner, idet de loyale luftstridskrefter ikke har foretatt noen operasjoner på sådanne steder».

Les mer om denne historien på Wikipedia

1941: Angrepet på Pearl Harbor

Attack on Pearl Harbor Japanese planes viewAngrepet på Pearl Harbor. Foto fra et japansk fly under torpedoangrep på amerikanske skip oppankret på begge sider av øya «Ford» midt i bildet. See page for author [Public domain], via Wikimedia Commons

Angrepet på Pearl Harbor var et japansk angrep mot den amerikanske marinebasen Pearl Harbor, søndag den 7. desember 1941. Angrepet ble gjennomført av fly og miniubåter fra den japanske marinen, kommandert av viseadmiral Chuichi Nagumo, uten at Japan hadde erklært krig mot USA. Angrepet var rettet mot USAs Stillehavsflåte, og tilhørende fly og marineinfanteristyrker på øya. Den amerikanske opinionen så angrepet som en forrædersk handling, og fordømmelsen av Japan førte til at USA ble med i andre verdenskrig.

Angrepet skadet eller ødela 21 amerikanske krigsskip, 188 fly og drepte 2 335 amerikanske soldater og 68 sivile. Stillehavsflåtens tre hangarskip var imidlertid ikke i havnen og kom fra hendelsen uskadet. Pearl Harbors viktige oljedepot, verft og verksteder ble heller ikke skadet, og disse ressursene var viktige da USA ett halvår etter angrepet gikk på offensiven mot Japan, noe som var avgjørende for det videre forløpet av andre verdenskrig.

Les mer om angrepet på Pearl Harbour på Wikipedia

1972: Apollo 17 – siste bemannede ekspedisjon til månen

NASA Apollo 17 Lunar Roving VehicleAstronaut Eugene Cernan (Apollo 17) i månebilen 1972. By NASA [Public domain], via Wikimedia CommonsApollo 17 var den ellevte bemannede romferden i Apollo-programmet samt den sjette og foreløpig siste månelandingen som er gjennomført. Romferden ble skutt opp med Saturn V-rakett fra Cape Kennedy, Florida.

Apollo 17 besto av månelandingsfartøyet «Challenger» og kommandoseksjonen «America». Ferdens varighet ble 12 døgn og 17 timer.
«Challenger» landet i et område på månen kalt Taurus-Littow. Blant eksperimentene var kartlegging av månens topografi med laserbasert høydemåler, undersøkelser av grunnen med ekkolodd og undersøkelser av månens reaksjoner på Jordens gravitasjon.

Det ble også foretatt geologiske undersøkelser, og det ble brakt steinprøver tilbake til Jorden, som ved senere analyser ga opplysninger om månens alder.

Kilde: Wikipedia

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse