Annonse

1676: Slaget ved Lund, Skåne, Sverige.

Charles XI Battle of Lund - Johann Philipp Lemke [Public domain], via Wikimedia CommonsJohann Philipp Lemke [Public domain], via Wikimedia CommonsStriden sto mellom den invaderende danske armeen, bestående av ca. 12 300 soldater under Christian V, og den svenske armeen på ca. 8 000 soldater under Karl XI. Slaget ved Lund er et av de blodigste slagene som har stått på nordisk jord. Tapene var om lag 50 prosent på begge sider, 6 500 danske og 3 000 svenske soldater måtte bøte med livet. Svenskene gikk seirende ut av slaget. De vant først og fremst på grunn av nytenking i den taktiske offensiven. Seieren kunne likevel ikke nytes på grunn av de store tapene. Dessuten var slaget veldig kaotisk og det kan regnes som ren tilfeldighet at svenskene vant.

I 1675 erklærte den danske kongen Christian V krig mot Sverige, en krig kjent i Norge som Gyldenløvefeiden, men også kalt den skånske krig. Målet var å gjenerobre de gamle danske landområdene som Frederik III hadde mistet ved freden i Roskilde i 1658.  Etter at Christian V landsatte en dansk hær på 14 000 soldater ved Råå sør for Helsingborg 29. juni 1676, falt Skåne raskt under dansk herredømme. I Skåne var det bare 4 000 svenske soldater i festningene og 2 000 menn ute i felt. De svenske styrkene trakk seg derfor raskt tilbake til Kristianstad. Svenskekongen Karl XI begynte straks å samle svenske tropper for å gå mot den danske hæren, men danskene nådde frem til Kristianstad og deretter til Karlshamn. Samtidig var Ulrik Fredrik Gyldenløve i ferd med å underlegge seg Båhuslen og nærme seg Göteborg.

Alt tydet på et forestående nederlag for svenskene, men Karl XI ville for alt i verden ta opp kampen, og det med en så aggressiv holdning at moralen ble styrket i den svenske ledelsen. Dette viste seg under slaget ved Halmstad, da Karl XI fikk stoppet et dansk ekspedisjonskorps som skulle nordover for å forsøke å stoppe Gyldenløves fremmarsj mot Göteborg. Den svenske seieren bidro til å styrke moralen også hos de svenske fotsoldatene. Det var den aggressive viljen som gjode at svenskene nå tok initiativet i krigen.

Les mer av denne spennende historien om slaget på Lund hos Wikipedia.

1872: «Mary Celeste»  verdens mest kjente spøkelsesskip, blir funnet forlatt 

Mary Celeste as Amazon in 1861By Unconfirmed, possibly Honore Pellegrin (1800–c.1870). This speculative attribution is suggested in Paul Begg: Mary Celeste: The Greatest Mystery of the Sea. Longmans Education Ltd, Harlow (UK) 2007. Plate 2 (Scanned from Slate magazine, December 6 2011) [Public domain], via Wikimedia Commons«Mary Celeste» var et seilskip av typen brigantin på om lag 30 meter og 280 tonn, og ble brukt som handelsskip. Hun er et av verdens mest kjente spøkelsesskip etter å ha blitt funnet forlatt utenfor kysten av Portugal i 1872 med last og verdigjenstander om bord.

Hun ble bygget i 1861 på Spencer's Island i Nova Scotia i Britisk Nord-Amerika, og fikk først navnet «Amazon». Robert McLellan var skipets første kaptein; han døde på jomfruturen. Han var den første av tre kapteiner som døde om bord på skipet. Det var flere ulykker i begynnelsen med skipet; det brøt ut brann da hun lå ved et skipsverft etter å ha kollidert med en fiskebåt, og hun kolliderte i Den engelske kanal. I 1867 gikk hun på grunn under en storm i Glace Bay i Nova Scotia. Etter å ha blitt reddet ble hun solgt til Richard Haines fra New York og reparert for 8 825.03 amerikanske dollar. Hun ble overført til det amerikanske skipsregisteret i 1868, og fikk navnet «Mary Celeste» året etter.

Den 5. november 1872 seilte «Mary Celeste» fra New York mot Genova i Italia med en besetning på åtte og to passasjerer: kapteinen Benjamin S. Briggs' kone og deres to år gamle datter. Om bord hadde de 1 701 tønner med alkohol som skulle til Italia for oppspriting av vin. Lasten var verd 35 000 amerikanske dollar, og var godt forsikret i Europa.

«Mary Celeste» ble funnet drivende den 4. desember 1872 utenfor kysten av Portugal, uten noen om bord. Det hadde vært sporadisk dårlig vær, og båten hadde kun én operativ pumpe. Det var en del vann om bord, men skipet fløt utmerket og var fremdeles seilbart. Skipet hadde vært til sjøs i en måned, og hadde mat og drikke for seks måneder om bord. Lasten var urørt; det samme var de personlige eiendelene til besetningen og passasjerene, også verdisaker. Alle skipspapirene unntatt kapteinens loggbok manglet. Skipets klokke og kompass var ødelagt, og sekstanten og skipets eneste livbåt manglet. Det samme gjorde en line til å heise storseilet med, og et tau var knyttet til skipet og hang etter det med ingenting i den andre enden. Det viste seg da lasten ble losset i Genova, at ni av tønnene var tomme.

Hva som skjedde med besetningen og de to passasjerene, har aldri blitt oppklart, og regnes som ett av de største maritime mysterier.  Det er mange teorier om hva som skjedde med mannskapet og det er skrevet flere bøker og nettsteder om emnet. Se Wikipedia for mer info, linker og referanser.

1974: Isbjørn totalfredes i norske områder

Ursus maritimus in AlaskaBy Amstrup, Steven/USGS [Public domain], via Wikimedia CommonsIsbjørn er verdens største landlevende rovpattedyr og tilhører bjørnefamilien, der arten er en av fire representanter i slekten bjørner. Dette bemerkelsesverdige, hvite dyret har blitt et symbol på is og snø i verdens nordområder, der den først og fremst er å finne i Arktis. I Norge benevnes også isbjørn som hvitbjørn og kvitbjørn, litt avhengig av dialekten. Av og til blir den også kalt polarbjørn, men denne benevnelsen er en direkte oversettelse (anglisme) fra det engelske artsnavnet - Polar bear. 

I 1973 ble det ferdigforhandlet en internasjonal avtale om vern av isbjørn. Avtalen var i kraft for en femårs prøveperiode 1976-1981 og ble godkjent for ubestemt tid i 1981. Fangst var og er fremdeles tillatt i enkelte områder av lokale folkegrupper hvor tradisjonell isbjørnjakt har vært utøvd. På bakgrunn av at Norge ikke hadde lokale befolkningsgrupper som drev slik tradisjonell fangst, ble isbjørn totalfredet i norske områder fra og med 1974.

Kilde: Wikipedia

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For enkle kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse

Siste 6 artikler

Annonse
Annonse