Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
03 desember 2018 05:55
Del på Facebook
Torreteo at Italian Wikipedia [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html)], via Wikimedia Commons
Torreteo at Italian Wikipedia [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html)], via Wikimedia Commons

1976: En gigantisk, oppblåsbar gris kunne observeres svevende over London-distriktet. Grisen hadde slitt seg under fotoopptakene til omslaget på Pink Floyds nye album «Animals». Opptakene foregikk på det kullfyrte kraftverket Battersea Power Station, der den ti meter lange, heliumfylte grisen hadde vært bundet til en av anleggets fire skorsteiner. Da linen røk, drev grisen i retning Heathrow Airport og ble årsak til at flere flyavganger måtte kanselleres. Utpå kvelden deiset monsteret i bakken ved en bondegård i Kent. Nyheten om den rømte gigantgrisen ble slått stort opp i britiske aviser, og skaffet Pink Floyd ypperlig publisitet foran lanseringen av «Animals». Albumet nådde 2. plass på britiske platebarometre og 3. plass på Billboard-lista i USA.

1984: Den indiske byen Bhopal ble åsted for en av de verste industrikatastrofene i historien. Ulykken skjedde da giftgass lekket ut fra en fabrikk som produserte plantevernmidler. De første offisielle tallene gikk ut på at nærmere 4.000 hadde omkommet, men senere anslag har gått ut på at ulykken krevde så mange som 15.000 dødsofre. Det antas at en halv million mennesker ble direkte eksponert for giftgassen i brakkebyene rundt fabrikken. 40.000 av dem fikk livsvarige skader. Fabrikken var eid av det amerikanske industrikonsernet Union Carbide, som senere ble saksøkt av indiske myndigheter. Åtte av de ansvarlige ved fabrikken ble kjent skyldige i uaktsomhet og dømt til fengselsstraffer. Katastrofen i Bhopal danner noe av bakteppet for den indiske forfatteren Arundhati Roys nye roman av året, «Ministeriet for den høyeste lykke».

2011: Amerikanske Sarah Hendrickson ble historisk da hun vant tidenes første verdenscuprenn i skihopp for kvinner. Begivenheten fant sted i Lysegårdsbakkene på Lillehammer. Kvinnelige hoppere måtte kjempe en lang kamp for å få konkurrere i internasjonale mesterskap på linje med menn. Den første VM-konkurransen ble arrangert i 2009, og det første OL-hopprennet for kvinner gikk av stabelen under lekene i Sotsji i 2014. Den første kvinnelige skihopperen man kjenner til skal ifølge Wikipedia ha satt utfor Nordbybakken i Trysil under et renn i 1863. I 1930-årene ble hopperne Johanne Kolstad og Hilda «Nusse» Braskerud berømte langt ut over Norges grenser. Skiforeningens formann Finn Quale var imidlertid kategorisk i sin avvisning av forslaget om å slippe til kvinner under Holmenkollrennet i 1931: «Her skal det ikke være noe sirkus. Kvinnelik skal ikke dras ut av hoppbakken!»

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse