1943: Aulabrannen på Universitetet i Oslo

Aula-brannen var en brann i aulaen i Universitetet i Oslo, natten til 28. november 1943, like før den tyske okkupasjonsmakten skulle arrangere en konsert der. De tyske okkupasjonsmyndighetene benyttet brannen som et påskudd for å arrestere og deportere studentene ved universitetet.

Skadene var ubetydelige da brannvesenet raskt kom til stedet, siden brannstifterne selv hadde varslet brannen. Fra norsk hold ble det hevdet at brannen var en nazistisk provokasjon, etter mønster av Riksdagsbrannen i Berlin i 1933. Tyske okkupasjonsmyndigheter hevdet at kommunistiske studenter sto bak, og Josef Terboven beordret en større aksjon mot studentene ved Universitetet i Oslo den 30. november. 1 166 personer, hovedsakelig mannlige studenter, ble arrestert, og universitetet ble stengt. Blant de arresterte var det mange som hadde lite eller ingenting med motstandsbevegelsen å gjøre, og arrestasjonene har derfor blitt sett på som en form for represalier. 644 av de arresterte ble sendt til leirer i Tyskland, og 17 personer døde under oppholdet.

Det kom 1949 frem at personer i kretsen rundt den illegale avisen London-Nytt hadde stått bak ildspåsettelsen på initiativ av Petter Moen. Hensikten var, ifølge Svein Wilhelm Bruuns vitnemål i en landssvikersak, å legge skyld på nazistene, og «piske opp hatet mot tyskerne». Dette oppdraget hadde de fått fra England, da britene mente at det var for gemyttlige tilstander mellom den norske befolkning og den tyske okkupasjonsmakt, hevdet Bruun. Motstandsgruppen skrev selv i sin illegale avis at det var tyskerne som sto bak. I 1993, ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var Petter Moen. Moen omkom da fangeskipet han var med på vei til Tyskland sank i 1944.

1994: Norge avholder folkeavstemning om EU-medlemskap

Folkeavstemningen om Norges tilslutning til Den europeiske union fant sted 28. november 1994. 52,2 % stemte mot norsk tilslutning, mens 47,8 % stemte for. I Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud stemte flertallet av befolkningen for medlemskap. I alle andre fylker stemte flertallet mot. Valgdeltakelsen var på 89 %, noe som regnes som svært høyt.[1]

Avstemningen var rådgivende og ikke politisk bindende, men etter tradisjonen fulgte Stortinget rådet fra folket. En tilsvarende folkeavstemning ble holdt i 1972. Også da sa flertallet nei til medlemskap.

1998: Den norske FN-bataljonen (Norbatt) i Libanon overlater sitt område til FN-styrker fra India.

Norbatt ble opprettet i 1978 og eksisterte gjennom 41 kontingenter til 1998. Norbatt bestod i første kontingent av geværkompaniene 1, 2 og 3 som fra kontingent 2 ble omorganisert til geværkompaniene A og B – og videre ett stabskompani med forsterket sanitetstropp, sambandstropp og pionertropp samt teknisk kompani, helikopterving og bataljonsstab. Ca. 21 400 nordmenn tjenestegjorde i Norbatt i en eller flere kontingenter. Den 22. mars 1978 svarte Norge positivt på FNs henvendelse om å delta i Unifil. Den norske hovedstyrken ankom Libanon i 2 og 3. april 1978 . 10. desember 1988: FNs fredsbevarende styrker ble tildelt Nobels fredspris for sin innsats. 28. november 1998: Norbatt overlot området til indiske Indbatt.

Kilde: Wikipedia