Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
11 oktober 2019 06:00
Del på Facebook
Gapestokken ved Fredriksten festning i Halden.Gapestokken ved Fredriksten festning i Halden. Foto: Wikimedia commons
Gapestokken ved Fredriksten festning i Halden.Gapestokken ved Fredriksten festning i Halden. Foto: Wikimedia commons

1634: Så mange som 15.000 mennesker kan ha druknet i en voldsom stormflo som rammet Nord-Tyskland og det sørlige Danmark. Katastrofen ble utløst da et kraftig uvær feide inn mot kysten om kvelden den 11. oktober. «Herren sendte torden, lyn, regn og så mektige vinder at Jorden skalv i sine grunnvoller,» skrev en samtidig kronikør. Sjøvannet sprengte dikene og oversvømte svære områder. På den nordfrisiske øya Strand, der byen Rungholt var blitt oppslukt av havet under en lignende stormflo to år tidligere, mistet mer enn 6000 mennesker livet. Det antas at også 50.000 kyr, 21 kirker og 1300 hus gikk tapt på den samme øya, som ble delt i tre atskilte øyer i løpet av en natt. Katastrofen i 1634 er blitt hetende «Den andre store manndrukningen». Navnet «Den store manndrukningen» var allerede opptatt av katastrofen i 1632.

1840: Gapestokken ble brukt for siste gang i Norge. Innretningen besto gjerne av en pæl med en jernbøyle som kunne festes rundt forbryterens hals, og var som regel plassert på offentlige steder som kirkebakker og torg. Den siste nordmannen som fikk prøve den var en mossing ved navn Ole Larsen. Larsen hadde lovet seg bort som arbeidskar til to bønder samtidig, og mottatt forskudd av begge. Til straff måtte han stå i gapestokken utenfor Moss kirke i to timer under høymessen. Det fortelles at flere av de forbipasserende fikk medlidenhet med forbryteren, og stakk til ham mynter som han kunne bruke til å betale sin gjeld. Henrik Wergeland skrev senere et anonymt nidvers om gapestokken i Moss. I 1848 ble gapestokken avskaffet ved lov.

1993: Forleggeren William Nygaard ble livstruende skadd i et attentat. Nygaard hadde nettopp kommet ut av sin bolig i Dagaliveien i Oslo da han ble truffet av tre skudd fra en ukjent gjerningsmann. Attentatet ble satt i sammenheng med Aschehoug forlags utgivelse av Salman Rushdies roman «Sataniske vers» på norsk i april 1989. Samme år hadde Irans leder ayatolla Khomeini utlyst en fatwa (dødsdom) over forfatteren. Fatwaen omfattet også bokens forleggere og oversettere over hele verden. I 1991 ble bokens japanske oversetter Hitoshi Igarashi knivstukket til døde av en ukjent overfallsmann, og den italienske oversetteren Ettore Capriolo alvorlig såret i et attentat. Mannen som skjøt Nygaard er aldri blitt pågrepet.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse