Statens vegvesen er på kollisjonskurs med politikerne i Kristiansund, melder Tidens Krav etter at Statens vegvesens strategisjef møtte formannskapet i Kristiansund til et såkalt «dialogmøte».

For utenforstående fortoner det seg imidlertid mer som en gisselsituasjon enn som et dialogmøte, der Statens vegvesen forsøker å presse politikerne til å godta et prosjekt som oppfattes som overdimensjonert, dyrt og som likevel besvarer trafikkproblemene heller dårlig, ettersom det forutsettes en utbygging til firefeltsvei der de nye feltene skal forbeholdes kollektivfelt.

– Trafikken i dag tilsier firefeltsvei, sier strategisjefen og legger samtidig til at det er viktig å påpeke at to av feltene kun er for prioritert trafikk.

Man skal nok være ansatt i Statens vegvesen for å finne sammenhengen og logikken i dette utsagnet, men det er ikke den første selvmotsigelsen fra vegvesenets side i denne saken.

I Statens vegvesens grunnlagsdokumenter for Nasjonal transportplan 2018–2029 ble nemlig ikke Bypakke Kristiansund tatt med, pga. manglende samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Kost/nyttevurderingen ga i 2016 for dårlig lønnsomhet til den planlagte løsningen, som nå to år senere blir fremholdt som en forutsetning for at Statens vegvesen skal ivareta sitt ansvar som vegeier.

Heldigvis ser det nå ut til at politikerne i Kristiansund har forstått at det er på tide å sette ned foten. Det er behov for tiltak i og rundt Kristiansund, men de foreliggende planene for bypakke Kristiansund baserer seg på veldig dyre løsninger som gir veldig lite igjen for brukerne.

Brukerbetaling og veiprising må være knyttet til en direkte fordel for brukerne. Utbedring av riksveinettet er i utgangspunktet en statlig oppgave, og det er dermed en statlig oppgave å besørge forsvarlig standard på innfartsveien, med mindre delvis brukerfinansiering kan bidra til å øke sluttproduktet betydelig i forhold til forventet minimumsstandard. Dette er langt unna å være tilfelle i Bypakke Kristiansund.

Gevinsten er tvert imot svært liten i forhold til de enorme summene som forutsettes brukt. Å bygge ut flerfeltsvei hvor de nye feltene bare skal brukes som kollektiv/sambruksfelt gir alt for liten nytte i forhold til kostnaden.

Det vil riktignok være hensiktsmessig å iverksette noen tiltak for å bedre trafikkforholdene. Det er imidlertid ikke behov for store tiltak:

• Rundkjøringene Rv 70 W.Dallsvei/Rv 64 Dalabrekka og Kranaveien/Rv 64 Dalabrekka bør utvides og få tydelig oppmerkede felt.
• Fotgjengerundergang ved Stortua. Ny rundkjøring Rv 70 W. Dallsvei/Trollsvingen/Røsslyngveien.
• Sanering av eksisterende kryss W. Dallsvei/Trollsvingen og W.Dallsvei/Røsslyngveien. Sanering av gjenstående gangfelt og avkjørsler mot Rv 70 på strekningen.
• Eksisterende lyskryss Dalegt/Rv 70 Fostervollsgate saneres til fordel for en større rundkjøring.
• Eksisterende rundkjøring Rv 70/Løkkemyra Nord/Løkkemyra Sør flyttes ca 60 meter østøver for å oppnå bedre symmetri med sidearmene og utvides og merkes tydelig med to felt i alle retninger. Bedre symmetri vil gjøre den enklere å kjøre i, og sammen med økt størrelse og oppmerede felt vil dette gi bedre flyt og større kapasitet.
• Redusert fartsgrense, kryssanering og etablering av rundkjøring i Seivikakrysset og i Renakrysset på Rv 70.

Det kan være verdt å merke seg at mange av de nevnte tiltakene er utbedring av anlegg som forholdsvis nylig har blitt etablert eller utbedret av Statens vegvesen. Andre av tiltakene har eksistert noe lenger, men felles for alle er at det hadde vært unødvendig å bruke ressurser på utbedring i dag, dersom anleggene hadde vært utført tilfredsstillende fra begynnelsen av.

Det kan synes som Statens vegvesens strategier i litt for stor grad er knyttet til å sysselsette seg selv heller enn å ivareta det samfunnsansvaret som skal utføres for storsamfunnet.

Av Linda Dalseg Høvik og Stig Anders Ohrvik, Nordmørslista