Dette er en oppfølging fra forfatter av tidligere leserinnlegg : Et slag i luften? – men likevel!
Hvem tar initiativet ?
Det er helt klart at innbyggerne ihht. §8 i loven har initiativrett til å be om å få grensejustering/
grenseendring utgreid. At en liten gruppe privatpersoner effektivt kan få noe til å skje ved å sende sin henvendelse direkte til Fylkesmannen, er ikke sannsynlig. Henvendelsene kommer i retur med avslag.
Noe annet er det hvis et kommunestyre i en by tvinges til å fatte vedtak av sine egne innbyggere.
Derfor bør NtT organisere underskrifter og fremme krav om en folkeavstemming i Kristiansund. Folkeavstemmingen skal vise om flertallet vil at kommunen skal fremme krav om utredning av grenseendring til Fylkesmannen.
Hvis det ikke blir flertall for at kommunen skal fremme et slikt krav betyr det at folk vil ha det som det er og se tiden an. Hvis det blir flertall, - og det er det god grunn til å tro -, da må partiene vise farge. Enten støtter kommunestyret folkeavstemmingens flertall eller så går det mot. Den stemme-givingen vil bli husket ved kommunevalget i 2019!
Også nabokommunene må naturlig nok da ta stilling til om de vil støtte et vedtak i Kristiansund om utredning eller fortsatt sitte på gjerdet og telle på knappene. Dette vil også bli husket høsten 2019!
Staten ønsker sannsynligvis ikke å dele region Møre og Romsdal, men årsaken til Statens valg er uklart, for rasjonelt sett burde det skjedd en deling. Det er nok krefter lenger syd i fylket som har innhentet løfter og garantier om fortsatt evig liv som Norges eneste regionaliserte fylke. Forøvrig er det vanskelig å forstå at det å være liten som kommune er det samme som en fremtid i skyggenes dal mens en fremtid som landets minste region derimot er full av sol og lykke. Skjønn det den som kan.
En utredning nå, kan fortsatt gi en viss mulighet til å påvirke regionutfallet før «samfunnsdeigen» stivner. Siden kan det bli for sent. Alt for sent …..
Reserve-Trønder’n
