Siden desember 2014 har jeg tenkt mye på Kristiansunds slagord: I medvind uansett vær. Jeg har alltid likt det slagordet veldig godt, selv om både byens svært nære historie og byens eldre historie på mange måter forklarer at den galgenhumoristiske nordmøringen ofte er tilbøyelig til å harselere med slagordet ved å omformulere det til et slagord som passer bedre i vanskelige tider: I motvind uansett vær.

De siste dagene har jeg tenkt mye på saken som skal opp i bystyret på tirsdag. På bakgrunn av påtrykk fra befolkningen har flere nordmørskommuner satt i gang en utredning for å finne ut hvilke muligheter som ligger i å endre fylkestilhørighet.

Bak kravet ligger år med skjevfordeling og tapte kamper, tjenester og funksjoner vi aldri fikk, tjenester og funksjoner som er mye dårligere enn i resten av fylket og sårt tiltrengte tjenester og funksjoner som vi har kjempet oss til på et tidligere tidspunkt bare for å miste i neste omgang.

Men nå er det altså klart allerede på forhånd at utredningen bare var skuebrød for å tøyle befolkningen. Det blir ingen debatt, ingen diskusjon. Bystyret skal ta avgjørelsen så snart de rekker det, rådmannen har innstilt på å avblåse hele prosessen, og flertallet i bystyret har allerede bestemt seg. Hva befolkningen mener er det ingen som spør om.

Og dette gjelder ikke bare befolkningen i Kristiansund, men også befolkningen i Aure, Smøla og Surnadal. Kommuner som i likhet med Kristiansund har alt å tjene på at regionprosessen fortsetter.

Det er nok ikke mulig å vinne alle kamper. For øyeblikket ser det strengt tatt ut som det ikke er mulig å vinne noen kamper, men jeg tror ikke det er sant. Jeg tror det er mulig å vinne til slutt, hvis man bare fortsetter å kjempe, uten å gi opp. Jeg tror det er viktig å holde fast på det slagordet som befolkningen på Nordmøre klamrer seg til, selv om det blir møtt med latterliggjøring og hån fra meningsmotstandere. Jeg tror det er viktig at vi holder fast på det folkelige slagordet som har satt seg på Nordmøre: Vi gir oss aldri!

Og i mellomtiden har jeg resonnert meg frem til at; nei, jeg vil ikke være noen medgangssupporter. Jeg er ikke villig til å snu kappa etter vinden for å klare å leve opp til slagordet i Kristiansund. Jeg vil ikke ha medvind uansett vær.

For det ser dessverre ut som makteliten i Kristiansund har misforstått sitt eget slagord, eller ihvertfall trukket det i overkant langt. Når det blåser som verst så legger de ikke skuta opp mot vinden og står han av, som de sier lenger nord. De snur skuta og lar seg føre dit vinden vil, og når skuta havarerer så prøver de ikke en gang å redde seg opp på et skjær, de fossror i motsatt retning.

Slik tankegang fører oss ingen steder.

Om det gjelder sykehus, ferger, videregående skole, fagskole, høyskole, universitet eller fylkestilhørighet, så er det bare en ting som gjelder. Det er å ikke gi opp. Selv om vi seiler i motvind. Uansett vær.