Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
24 september 2018 10:28
Del på Facebook
Helseminister Bent Høie (H) har i flere år hatt et mål om sterkere vekst i psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk. Men ferske tall fra Helsedirektoratet viser at målet ikke er nådd ennå. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Helseminister Bent Høie (H) har i flere år hatt et mål om sterkere vekst i psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk. Men ferske tall fra Helsedirektoratet viser at målet ikke er nådd ennå. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Helseminister Bent Høies (H) mål er sterkere vekst i psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk, men ferske tall viser at målet ikke er nådd ennå.

– Det er særlig veksten i psykisk helsevern som er lav i forhold til somatikken, sier divisjonsdirektør Geir Stene-Larsen i Helsedirektoratet.

Veksten i kostnader i psykisk helsevern var bare 2 prosent i perioden 2013-2017, mens den for somatikken var 10 prosent, ifølge tallene.

Rusbehandling har i flere år hatt en sterk prosentvis vekst både i aktivitet og ressursbruk, men dette stoppet opp siste år.

– Vi må følge med på om dette er en vedvarende utvikling. Det er viktig å se tilbudet som gis pasientene i spesialisthelsetjenesten i sammenheng med tilbudet i kommunene, sier Stene-Larsen.

I en årlig rapport fra Helsedirektoratet beskrives utviklingen og situasjonen i spesialisthelsetjenesten. Statistikken ble presentert sist fredag.

– Bør si unnskyld
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen mener tallene viser at regjeringen har sviktet.

– Nok en gang ser vi at regjeringen ikke klarer å holde lovnadene sine til psykisk syke og deres pårørende. Den brede enigheten om at psykisk helse og rus skal få et etterlengtet løft, betyr lite når regjeringen ikke makter eller vil sette det ut i livet, sier hun til NTB.

– Når vi ser at veksten i psykisk helsevern har vært på bare 2 prosent, mot 10 prosent i somatikken, så er det tydelig at den gylne regel ikke er gjennomført. Dette er fallitt for regjeringen, og nå venter at jeg Høie sier unnskyld til pasientene og tar veldig tydelige grep når statsbudsjettet kommer, fremholder Andersen.

Den såkalte gylne regelen innebærer at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn vanlig sykehusbehandling.

Høie: Ikke fornøyd
Bent Høie (H) sier han helt siden han ble helseminister har prioritert psykisk helse og rus, og at han derfor har gjeninnført den såkalte gylne regelen, som de rødgrønne fjernet.

– Den har ført til en høyere prioritering av disse pasientgruppene og er i det store og hele innfridd for ruspasientene. Jeg er ikke fornøyd med resultatene innenfor psykisk helse, selv om situasjonen hadde vært enda verre uten den gylne regel, sier Høie til NTB.

– Regjeringen har også prioritert psykisk helse i kommunene, og vi ser en kraftig oppbygging av tilbudet der. Jeg har gitt klar beskjed til helseregionene om at jeg forventer at de følger opp den gylne regel i 2018, legger han til.

Det innføres såkalte pakkeforløp for både psykisk helse og rus i 2019. Viktige mål er et mer likeverdig tilbud, økt brukermedvirkning og koordinerte pasientforløp.

– Jeg vil at dette også skal være et viktig redskap for å prioritere disse pasientene, sier Høie.

Kraftig økning i somatikken
Aktiviteten og ressursbruken, målt i kostnader, i somatikken, har økt med om lag 10 prosent i perioden 2013 til 2017. Veksten i antall unike pasienter har siste fem år vært høyere enn befolkningsveksten.

Deler av veksten skyldes et økende antall eldre. I tillegg er en større andel av befolkningen i kontakt med spesialisthelsetjenesten i 2017 enn i 2013.

Ifølge direktoratet er noen av de viktigste funnene i årets publikasjon sterkere vekst i antall pasienter enn i antall personer i befolkningen, størst vekst i kostnader og aktivitet for somatisk virksomhet, tenåringsjenter bruker psykisk helsevern mest, reduksjon i enklere rehabilitering i sykehusene og produktivitetsforbedring i somatisk virksomhet.

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 5 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 7 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Geir Ole Sætremyr 8 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu har I ein tidlegare kommentar uttalt at eg ikkje er forankra I Naturvernforbundet.  Då har eg utfordra deg til ...
Anne Mari Sandshamn 9 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøSå klart Skålavegen er et fergeavløsning! Den erstattet en fergerute, ikke sant?  
Terje Sundsbø 9 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrSpørsmålet var: Jernbane er en av ulike transportløsninger, på samme måte som vei. Da er det vel rimelig at de ...
Terje Sundsbø 14 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnDet er du som sprer løgner. På samme måte som Vigrasambandet på Sunnmøre, ble Skålavegen/Fannefjordtunnelen i Romsdal privatfinansiert. Etter den ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse