Kunstneren Pushwagner (77) døde natt til tirsdag. Fra et hardt liv på gata, underkjent av Kunst-Norge, opplevde han en eventyrlig suksess det siste tiåret.

Terje Brofos, som er Pushwagners egentlige navn, led av lungekreft, og døde på Diakonhjemmet sykehus i Oslo etter kort tids sykeleie, opplyser familiens advokat til NTB.

Kunstneren Terje Brofos, kjent under navnet Hariton Pushwagner døde tirsdag, 77 år gammel. Foto: Haakon Mosvold, NTB scanpix.Brofos var født på Berg i Oslo 2. mai 1940.

– Utrolig trist å høre at Pushwagner har gått bort. En av våre viktigste samtidskunstnere, med et særegent uttrykk og en samfunnskritisk brodd, sier kulturminister Trine Skei Grande (V) i en kommentar postet på Twitter.

Enorm suksess
Pushwagner ble det siste tiåret ansett som en av Norges viktigste samtidskunstnere, og han oppnådd også internasjonal anerkjennelse med blant annet stor suksess på samtidskunst-biennalene i Berlin og Sydney.

Den enorme suksessen var det imidlertid få som så komme bare få år tidligere. I mange år fikk han ingen anerkjennelse av kunstetablissementet i Norge, og han levde hardt og selvdestruktivt – tidvis på gata – med et stort inntak av alkohol og narkotika.

– Han er den største overraskelsen i norsk kunst. At han som fyllik og gamling, skulle erobre en slags førsteplass i norsk kunst, er egentlig helt usannsynlig, sier forfatter Petter Mejlænder, som har skrevet flere bøker om kunstneren.

Speiler samfunnet
Pushwagners kunst var preget av hippietidens samfunnskritikk, flower power-idealer, psykedelia og popkunst. Typisk var malerier på store formater med kraftige farger, utført i en egen tegneseriestil. Scener fra moderne, kapitalistisk arbeidsliv, blokktilværelse og bymiljøer med skyskrapere, var typiske motiver.

Mejlænder sier bildene tidligere ble avfeid som enkle og uten dypere mening. Av mange ble de ikke ansett som ordentlig kunst.

– Folk lo av ham. Senere har man forstått at det som tilsynelatende er enkle motiver, har et dyptgripende budskap med mange lag og treffende samfunnskritikk, sier Mejlænder.

– Det storslagne med Pushwagner var hvordan han klarte å smelte sammen sin egen livserfaring med samfunnets tilstand med et kunstfaglig grep som er personlig. Hans personlige destruktivitet, speiler samfunnets destruktivitet, sier Mejlænder.

25.000 mennesker
Mejlænder peker også på Pushwagners ekstraordinære talent for tegning – som ung kunstner kunne han kopiere alle de store mesterne – og bildene hans er preget av en ekstrem detaljrikdom.

– Det bildet han kalte «Selvportrett» (2003) besto for eksempel av nærmere 25.000 små mennesker, som alle sto passive og stille. Det var et uttrykk for det han mente om samfunnet, at vi ikke klarer å utnytte kapasiteten i menneskene. Når vi ser på bildet, blir det også vårt selvportrett, at vi ikke utnytter våre evner. Han mente det samme om seg selv, for han var psykotisk og handlingslammet da han jobbet med det bildet, forteller Mejlænder.

Han sier det betydde alt for Pushwagner å få den oppreisning han fikk som aldrende kunstner.

– Det at han faktisk fikk glede sitt publikum, var hans største glede. De siste årene ble han trolig Norges mest folkekjære kunstner, mener Mejlænder.

Samarbeid med Axel Jensen
Blant Pushwagners mest kjente verker var «DADADATA», «En dag i familien Manns liv,» malerier opprinnelig fra 1970-årene, senere laget som kortfilm av Wendy Tollefsen Woodbury og Sven Palhson. I 2007 ble utgivelsen av Pushwagners tegneserieroman «Soft City», opprinnelig laget i 1969–1975, en suksess. Den vant Sproingprisen for beste norske tegneserie, og solgte i over 10.000 eksemplarer.

Han samarbeidet i en årrekke med forfatteren Axel Jensen og har illustrert en rekke av hans bøker.

Pushwagner var utdannet ved Statens Kunst- og håndverksskole i 1958–1961 og Statens Kunstakademi i 1963–1966.

Brofos har vært gift to ganger og etterlater seg to voksne døtre.