Støre ber velgerne stole på Ap i Acer-saken, melder Norsk telegrambyrå. Til tross for stor motstand både i fagbevegelsen og i eget parti, valgte altså ledelsen i Arbeiderpartiet nok en gang å følge høyresiden i norsk politikk fremfor å lytte til egne velgere, da de torsdag sørget for flertall i stortinget for at Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke, som innebærer avståelse av suverenitet og overføring av myndighet fra Norge til EU.

«Ved å overkjøre velgerne i Acer-saken har Støre sannsynligvis klart å svekke Arbeiderpartiet enda mer», skriver Stig Anders Ohrvik i dagens kronikk. Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet utgjorde i juni 2001 den uhellige treenigheten som sørget for å innføre den forhatte helseforetaksreformen. Nå har den samme treenigheten sørget for å innføre Acer. Det er kanskje på tide å åpne øynene for den nye politiske virkeligheten, og kanskje først og fremst Arbeiderpartiets plassering i den nye politiske virkeligheten.

Mange tidligere Arbeiderparti-velgere har riktignok oppdaget det. Mange nok til at Arbeiderpartiet selv satte i gang en stor medlemsundersøkelse etter forrige stortingsvalg for å finne ut hvorfor så mange tidligere velgere hadde forlatt dem. Men Ap-ledelsen holder fast på at det ikke er politikken det er noe galt med, men måten den er kommunisert ut til velgerne.

Ved å overkjøre velgerne i Acer-saken har Støre sannsynligvis klart å svekke Arbeiderpartiet enda mer. «Arbeiderpartiets ledelse gjenkjenner tydeligvis ikke igjen et folkeopprør når det står og roper dem i ansiktet», som Aftenpostens Therese Sollien skriver i en kommentar.

Støre må nok gå ved neste korsvei. Men sjansen er stor for at Arbeiderpartiet ikke tar innover seg at når Støre må gå, må de må bytte ham ut med noen som står for noe helt annet. Sterke krefter i Arbeiderpartiet har gjort det de kunne for å fjerne Støre-utfordreren Trond Giske. Sannsynligheten er stor for at de samme sterke kreftene ønsker å sette inn Hadia Tajik når Støre endelig blir avløst. Men Tajik er ikke en representant for endring. Tajik er en representant for det bestående, som beviselig ikke har virket.

Før Arbeiderpartiet kan ha håp om å gjenreise tilliten, medlemsmassen og velgermassen, må de faktisk bytte ut hele ledelsen. I denne sammenhengen vil det si hele sentralstyret.

Enn så lenge står Arbeiderpartiet for overføring av myndighet på mer enn én måte.