Fylkesmennene mottok 1.293 søknader om erstatning for tap av sau og lam til store rovdyr i 2017. Det er det laveste antallet noen gang.

Tap av sau til rovvilt er redusert med over 50 prosent den siste tiårsperioden. Antall søknader om erstatning har falt gradvis etter toppnivået i 2007, da 2.600 søknader ble sendt inn, opplyser Miljødirektoratet.

Det samlede tapet som søkerne har oppgitt, er nesten like lavt som i 2016, men antall tapte sau og lam per søknad har gått noe opp de siste fem årene. Samtidig viser tall fra Landbruksdirektoratet at antall sau på utmarksbeite i Norge har økt noe i samme periode.

– Tallene reflekterer at tiltakene for å forebygge tap har fungert, og at det er færre områder som er utsatt for rovviltskader, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Jerv forårsaker flest tap
Etter at søknadene for 2017 er behandlet av fylkesmennene er det utbetalt erstatning på 46,3 millioner kroner for tap av 18.126 sau og lam til fredet rovvilt. Det er nesten det samme som i 2016.

Jerv er fortsatt den arten som forårsaker flest tap i landet. Om lag 6.700 sau og lam ble erstattet som tapt til jerv i 2017, mot 6.000 i 2016. Det tilsvarende tallet for ulven er 1.849.

1.100 av erstatningene er utbetalt i Oppland og Akershus. Rundt 840 skyldes én enslig ulvetispe som holdt til i Hadeland, Toten og Hurdal i store deler av beitesesongen.

– Ikke hele bildet
Norges Bondelag mener imidlertid at tallene fra Miljødirektoratet ikke viser hele bildet.

– Det er positivt at tiltakene rundt jerv fungerer, men når det gjelder bjørn og ulv er historien en annen. En sterk årsak til at færre søker om erstatning er at mange bønder har gitt opp sauehold både inni og utenfor ulvesona, sier styremedlem og rovviltansvarlig Einar Frogner i Norges Bondelag.

– Det blir ikke noe å søke erstatning om når du ikke lenger holder sau, legger han til.

(©NTB)