Man kan lure seg på hvorfor den neste boka, bind 7 om byens historie, ikke blir skrevet. Nok en høst har kommunen planer for at det skal bli en bok en dag. Men de tar feil. De er skinnhellige. Byens politikere vil ikke at bind 7 skal skrives.
Det siste bindet gikk frem til 29. juni 1942. Med andre ord burde et neste bind bestå av to bøker, nemlig en om krigen og en om perioden 1945 og frem til våre dager.
I 1997 inviterte jeg meg selv til et bystyremøte. Her la jeg frem argumenter for hvor viktig det var å få ut det neste bindet av Kristiansunds historie. Hovedargumentet mitt var at folk dør og det vil bli vanskelig å intervjue dem når de ligger i graven. Her ble jeg kraftig irettesatt av APs Asbjørn Jordahl. Han mente det var alt for tidlig å utgi neste bind av byens historie. Ikke nok med det. Han mente det var måte på frekkhet at jeg fikk tilbudt taletid. Jeg fikk ingen replikk, men kan ta den nå: Mener Jordahl fortsatt at det er for tidlig å skrive bind 7. Folk lever jo. Men snart er alle vitner døde.
Ta f.eks. jødeutryddelsen i Kristiansund. Det hadde vært spennende å intervjue de politifolkene som hentet jødene og sendte dem til Auschwitz. Det er hevdet, med god grunn, at de burde vært anklaget for uaktsomt drap. I dag er slike intervjuer en saga blott. En ung politimann, la oss si han var 25 år i 1942. I dag vil han være nøyaktig 100 år gammel. Altså for sent. Det er for sent å intervjue voksne folk som levde under krigen. Men snart er det også for sent å intervjue de som styrte byen på 1950-tallet, 1960-tallet og kanskje også 1970-tallet. Det er for sent å spørre Hans Hammond Rossbach, Otto Dyb, Øyvind Jensen, Jan Leithe for å nevne noen. Listen er selvsagt lang som en flyplass. Folk dør hele tiden.
Like etter 1997 satte rådmann Just Ingebrigtsen i gang et arbeid med bind 7. Helge Hegerberg ble satt på saken for å finne ut hvordan dette skulle løses. Den gangen var det flere historikere som var klare – på dugnad – å skrive byhistorien. Men Hegerberg var ikke fornøyd. Etter det jeg vet sitter Hegerberg fortsatt og vurderer fremdriften av den viktige byhistorien. Denne gang er det rådmann Arne Ingebrigtsen som tar initiativ. Man kan håpe at junior Ingebrigtsen og Hegerberg er raskere i avtrekkeren enn parhestene fra snart 20 år tilbake. Det gjenstår å se.
Hvorfor vil(le) ikke Jordahl, (Jensen), Stokke, Ripnes, Øyen og skal vi ta med Neergaard, at byens historie skal skrives? Er det så mye grums her? Er det så mye som ikke tåler dagens lys? Hvem som skal skrive byhistorien er helt sekundært. Det stod i et notat fra kommunen at det skulle velges en forfatter utenfor rådhusets vegger. Ja, den som skal skrive byens historie bør nok være langt utenfor byens grenser. Kanskje også utenfor landets grenser. Helst bør han nok ikke bo på denne jord.
