Alt bråket som har vært rundt SSB i det siste, tyder kanskje på at politikerne er i ferd med å våkne. En meget selvbevisst SSB-direktør synes å ha sin egen agenda. Det foreslås betydelige omlegginger i virksomheten. Nå er det viktigste å lage forskningsrapporter som kan gjengis i utenlandske tidsskrifter.

Problemet er at dette er i mot ønskemålet til mange som jobber der – og til mange politikere og andre samfunnsaktører. Men hva har SSB-striden med sykehuskampen i Møre og Romsdal å gjøre?
Jo, dersom denne SSB-saken får politikerne til å tenke og handle kan det kanskje også smitte over på andre saker – som sykehus-saken i Midt-Norge.  Blir det sykehusopprør på Sunnmøre vil nok politikerne komme raskt på banen.        

Per Helge Pedersen, fast spaltist i KSU.NO. Foto: Privat.Krig mot helsebyråkratiet
Jeg skulle håpet at politikerne også i andre sammenhenger tok en kamp mot selvbestalte byråkrater. Dette gjelder ikke minst i helsesektoren hvor politikerne har gitt fra seg det meste av makta til helsebyråkratene. Også disse byråkratene har sin egen agenda.

I mange tilfeller har vi sett at helsebyråkatene har kjørt sin sak i en årrekke – og da brukes alle våpen og skitne triks. Sykehuskampen i Møre og Romsdal er et grelt eksempel på hvordan både politikere og folk flest er kjørt ut over sidelinja. I Helse Midt synes det å være et overordnet mål om at det skal være et sykehus i Møre og Romsdal – og det skal ligge midt i fylket.

Nå har man klart å manøvrere ut Kristiansund, men neste by som skal ofre sitt sykehus er Ålesund. At ikke sunnmøringene har forstått det, er for meg en gåte. Volda vil også miste sitt sykehus på ett eller annet tidspunkt slik at makthaverne i Helse Midt skal bli fornøyd. Men før det vil vi oppleve en bitter sykehuskamp mellom Ålesund og Molde.

Fra direktør til spesialrådgiver
Det er ellers påfallende at det er de samme personene som trekker i trådene i helseforetaket. Flere av dem har tidligere sittet i formelle sjefsstillinger, men nå er de såkalte spesialrådgivere med samme lønn og betingelser som de hadde mens de var direktører. At slikt kan gå an er også en av de mange gåter vi ser i sykehusdriften i Norge. Byråkratiet og kostnadene har eksplodert i sykehusvesenet. Aldri før har så mange penger blitt brukt til byråkratene. Pengene skulle selvsagt heller gått til pasientbehandling.

Falske lovnader
I sin målbevisste kamp for å vinne frem, har helsebyråkratene lovet gull og grønne skoger, men mange av de forslag som er lansert for å blidgjøre motstanderne, er selvsagt ikke verdt papiret de er skrevet på. Men kommunalpolitikere og andre lar seg lett manipulere. Begrep som «clustersykehus», helseinnovasjonssenter, distriktsmedisinsk senter og andre gulrøtter pakkes inn i det fineste papir. Men vi hører svært lite om innholdet i disse «gavepakkene».

Nå må Kristiansund betale prisen dersom man mister lokalsykehuset, men i neste omgang blir det Ålesund og Volda som mister sine sykehus.

Håp i hengende snøre
Slik jeg ser det er det nå kun et lite halmstrå vi har for å redde lokalsykehuset i Kristiansund og det er at sykehusprosjektet på Hjelset blir så dyrt at det må skrinlegges. Men i tillegg må også sunnmøringene våkne før det er for sent. I regjeringen sitter det sunnmøringer som kan være med å stanse galskapen vi nå ser. Men de vil ikke reagere før folket på Sunnmøre reiser seg til kamp. Lovnaden om at sykehuset på Åse fortsatt skal være nummer 1-sykehus i Møre og Romsdal, er som alle andre lovnader fra helsebyråkratene bare skuebrød og forbannet løgn. Nå er vi i 12-time for å redde en sykehusstruktur som vil være den beste for folket i fylket for generasjoner fremover.

Jeg unner Molde et sykehus
Jeg unner selvsagt Molde et nytt lokalsykehus. Det kan de få på sentrumsnære Lundavang for en langt rimeligere penge enn det luftslottet på Hjelset vil koste. Hadde man sørget for å vedlikeholde sykehuset i Molde bedre, hadde prislappen blitt enda mindre. Men går man inn på en slik løsning må det ikke bygges et større bygg enn det et lokalsykehus trenger. Og man må på forhånd bestemme seg for hvilke tilbud et slikt sykehus skal gi. Vi må ikke få en ny gjentakelse på at man stjeler tilbud fra andre sykehus for så å samle de i Molde.  Det forrige sykehusprosjektet på Lundavang var overdimensjonert. Årsaken var selvsagt at helsebyråkratene skulle berede grunnen for ett felles sykehus for hele fylket.

Jeg ble allerede på 1970-tallet kalt fogderi-nevrotiker fra fylkestingets talerstol av daværende fylkeslege i Møre og Romsdal. Jeg er slettes ingen fogderi-nevrotiker. Jeg ville alle i dette fylket skal få det beste helsetilbudet. Det vet jeg sannelig ikke om helsebyråkratene vil.

Så mitt lille håp nå er at sunnmøringene våkner før det er for sent. Det er i tilfelle det som må til for å vekke politikerne.